Gin Drinkers Line

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Gin Drinkers Line

Gin Drinkers Line (kinesisk: 醉酒灣防線) eller Gin Drinker's Line var en britisk militær forsvarslinje mot den japanske invasjonen av Hongkong under slaget om Hongkong i desember 1941, som var en del av Stillehavskrigen.

Konseptet stammet fra den franske Maginot-linjen, som ble bygget etter første verdenskrig. Briterne trodde at linjen kunne beskytte kronkolonien mot en japansk invasjon i minst seks måneder og kalte den til og med "Oriental Maginot Line" (kinesisk: 東方馬奇諾防線). De japanske generalene trodde også at linjen ville stoppe deres framrykning inntil speiderne fant ut av at linjen var meget svak. F.eks. var det kun 30 soldater som forsvarte en bunker med plass til 120.

Geografisk beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Linjens navn var avledet av Gin Drinkers Bay, en tidligere bukt i den nærliggende Kwai Chung, New Territories (som nå er oppfylt og en del av Kwai Fong). Den passerte gjennom Kam Shan, Shing Mun-reservoaret, Beacon Hill, Lion Rock og Tate's Cairn og sluttet ved Port Shelter i Sai Kung. Dens totale lengde var 18 km. Nøkkelpunktene var strekningen mellom Beacon Hill og Sha Tin Pass samt Shing Mun-redutten, som også rommet linjens kommandosentral.

Linjen gjorde bruk av fjellene nord for Kowloonhalvøya og var strategisk viktig ved at den kunne forhindre en sydgående invasjon fra New Territories.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Shing Mun-redutten

Byggingsperioden varte fra 1936 til 1938. Linjen var egentlig ikke en forsvarslinje, men en rekke forsvarsstillinger som var knyttet sammen med stier.[1] Bunkere, maskingeværposter av betong, skyttergraver og artilleristillinger ble bygget langs linjen, men denne artilleristøtten kan ha vært utilstrekkelig.[1]

Shing Mun-redutten[rediger | rediger kilde]

Forsvarshovedkvarteret lå ved Shing Mun-redutten, som hadde betongbunkere og en 240 mm stor artillerikanon. Det var 1,5 m dype forsvarskanaler eller skyttergraver som var oppkalt etter gater i London, som f.eks. Charing Cross, for at de engelske soldatene fra Middlesex-regimentet skulle føle seg hjemme.

Under slaget om Hongkong[rediger | rediger kilde]

8. desember 1941: Tidlig kontakt[rediger | rediger kilde]

Om morgenen den 8. desember 1941 bombet japanske styrker Kai Tak lufthavn og fravristet britene kontrollen over luftrommet som start på slaget om Hongkong. Ved middagstid krysset den fremrykkende japanske garden Shenzhen-elven for å invadere New Territories. Den nordlige garnisonen falt tilbake til Gin Drinkers Line, mens de underveis ødela broer og veien for å gjøre det vanskeligere for invasjonsstyrkene. Ved solnedgang hadde japanerne erobret Tai Po.

Gin Drinkers Line var kun bemannet med tre britiske bataljoner - 2. bataljon av Royal Scots i vest, 2. bataljon av 14. Punjab-regimentet i midten og en bataljon av Rajput-regimentet i øst. Man håpet på at de kunne holde ut i minst tre uker og påføre japanerne noen tap.[1]

9. desember: Japansk snikangrep[rediger | rediger kilde]

Den 9. desember var fremtredende japanske speidere fra 228. regiment på vei mot Tai Mo Shan, og oppdaget at det britiske forsvaret var svakt ved "225 High Ground" nær Shing Mun-redutten og Shing Mun-reservoaret. Det høytliggende terrenget betydde dominans over alle stillinger i den vestlige delen av linjen. Derfor gjennomførte japanerne et snikangrep.

Klokka 21 samme aften innledet en løytnant og ti elitesoldater et snikangrep. Ingeniørsoldater brøt gjennom piggtråd og ødela bunkere. Klokka 7 om morgenen den 10. desember hadde de erobret høylandet og tatt 27 krigsfanger. Samtidig ble det åpnet et hull i linjen. Suksessen overrasket de japanske lederne, som hadde trodd at det ville ta minst en måned å bryte gjennom det britiske forsvaret, og hadde derfor hentet flere soldater fra fastlandet for å øke styrken. De trodde også at et for tidlig gjennombrudd ville bety at forsyningstropper og artilleristøtte ville komme haltende etter, men til slutt ble de enige om å gjennomføre et vanlig angrep.

10. desember: Vanlig angrep[rediger | rediger kilde]

Japanske styrker innledet et knipetangsangrep mot Gin Drinkers Line. Den etterfølgende dagen hadde de allerede tatt Kam Shan og Tate's Cairn. Generalmajor Christopher Michael Maltby visste at stillingen ikke kunne holdes, og ved middagstid besluttet han å trekke garnisonen tilbake til Hongkongøya for å bevare styrken, noe som var tegnet på at britene hadde tapt og linjen var beseiret. Forsvarere vest for linjen begynte å trekke seg tilbake mot øya kl. 20. Rajput-bataljonen ble tilbake som baktropp og trakk seg først tilbake mot Devil's Peak og Lei Yue Mun i retning av Hongkongøya om morgenen den 13. desember. Dette var også den siste tilbaketrekningen av britiske styrker fra Kowloonhalvøya.

Årsaker til fallet[rediger | rediger kilde]

I likhet med Maginot-linjen ble Gin Drinkers Line ansett for å ha slått fullstendig feil. Linjen og hele Kowloon ble gitt opp av de britiske troppene etter bare to dager. Det kan sies å være tre hovedårsaker:

  1. Utilstrekkelig antall soldater: selv om utstyret var i orden, var det simpelheten ikke mange nok britiske soldater til å utnytte linjens potensial. F.eks. kunne redutten ha rommet over 120 mann, men i virkeligheten huset den en garnison på kun 30.
  2. Utilstrekkelig trening: størsteparten av garnisonen i Hongkong stammet fra India, Canada og Skottland. De fleste var nye rekrutter uten erfaring og trening.
  3. Undervurdering av japanerne: britene antok at japanerne ikke førte krig om natten, og tok det meste med ro. De var også overbevist om linjens forsvarsmuligheter.

I dag[rediger | rediger kilde]

Det meste av linjen kan ikke spores i dag, men det er fortsatt noen rester av byggverket igjen ved Shing Mun-redutten og bunkere ved Lion Rock, Tate's Cairn og Port Shelter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]