Gimsøy kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gimsøy kloster
Klosterets segl med korsfestet Kristus på stjernebunn og inskripsjonen Sigillum capituli de Gymsøy. Danske Magazin VI, 1752
LandNorge
Historiske fakta
Formålnonnekloster
Eier(e)Benediktinerordenen
Etablert12. århundre (Julian)
Påbegynt12. århundre
Revetbrent i 1546
Kart
Kart
Gimsøy kloster
59°11′56″N 9°36′39″Ø

Gimsøy kloster var et benediktinerkloster med klosterbygninger og hovedsete på Klosterøya i Skien, omtrent der hvor Union hadde sitt fabrikkanlegg fram til 2006. Klosteret brant i 1546, og det er i dag ingen spor etter bygningene over bakkenivå.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klosteret skal ha blitt opprettet i første halvdel eller mot midten av 1150-tallet av lendmannen Dag Eilivsson, etter at han hadde vært med Sigurd Jorsalfare til Jerusalem og Konstantinopel i tiden 11081111 og kommet helskinnet hjem. På veien ut overvintret følget på 6000 mann i England, og det antas at de her møtte engelsk klosterliv og ble kjent med det. Klosteret ble anlagt på Dag Eilivssons eiendom Gimsøy, som tidligere hadde vært benyttet som beitemark for geiter, derav trolig navnet. Klosteret var bygget i stein, og det antas at dette hovedsakelig ble utført av engelske fagarbeidere og de første nonnene var antakelig også fra England.

Klosteret var et av Norges første nonneklostre. Det antas å være på omtrent samme alder som Nonneseter kloster, Oslo og Bakke i Trondheim. Dag Eilivssons datter Baugeid ble senere abbedisse i klosteret. Det blir hevdet at hun skal ha vært den første abbedissen, men det er det ikke belegg for i det sparsommelige kildematerialet fra denne tiden.

Klosterets sentrale beliggenhet i forhold til datidens reise- og handelsveier, gjorde at klosteret etterhvert opparbeidet seg store verdier. Til klosteret hørte betydelige jordeiendommer både i Telemark og andre steder. Dette eiendomskomplekset synes å ha vokst gradvis gjennom århundrene. Det er ikke nærmere kartlagt hvor mye av dette som var resultat av kjøp og økonomisk virksomhet, eller var arv, f.eks. fra personer som søkte opphold i klosteret, eller som etterlot seg eiendommer og andre verdier til klosteret av religiøse grunner.

Avvikling av klosterfunksjonen[rediger | rediger kilde]

Klosteret var i virksomhet i over 400 år. Avviklingen av klosterlivet på Gimsøy foregikk gradvis på 1500-tallet. Christian II gjorde klosteret med de store eiendommene til en form for verdslig len i 1532, men nonnene ble boende på Klosterøya frem til 1540. Eiendommene ble deretter flettet sammen med annet nærliggende krongods til Bratsberg len med lensmenn innsatt av den dansk-norske kongemakten. Kongen overlot eiendommene til menn som hadde gjort seg fortjent av kronen, mot en årlig avgift. Kirkens folk protesterte forgjeves.

Gimsøydaleren fra 1546 med kongebyste og den norske løve.

Gimsøy kloster ble valgt som kronens (dvs statsmaktens) administrasjonssenter for bergverksdrift, da det ble oppdaget sølvholdig kobber i øvre Telemark og jernmalm i Gjerpen, på første halvdel av 1500-tallet. Planen var å gjøre Gimsøy til en stor «bergstad», og på kongens ordre måtte de siste nonnene forlate klosterbygningene i 1540. Bergstaden ble riktignok ikke opprettet, men lederen av bergdriften i Telemark flyttet inn på Klosterøya. Da ble også malm fraktet dit og foredlet der, bl.a. til en kort tid med myntproduksjon, særlig den berømte Gimsøydaleren som ble prydet med den norske løve. En stor brann i 1546 la imidlertid klosterbygningene i grus, bl.a. en gammel kirke.

Senere herregårdsbebyggelse og industribygging i området, har gjort at alle spor etter klosterbygningene for lengst er borte.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bergan, Halvor: Drøm og virkelighet bak klosterets murer, Gimsøy nonnekloster 1110-1540, Norgesforlaget 2002, ISBN 82-91986-50-9
  • J. L. Quisling: «KLOSTRET PAA GIMSØ», Gjerpen En bygdebok, Gaardshistorie I, Kristiania 1921 [1]
  • Ivar Seierstad: Skiens historie, bind I fra 1184 til ca. 1814, Skien 1958.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]