Gilla Brigte av Galloway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gilla Brigte mac Fergusa av Galloway (død 1185), også kjent som Gillebrigte, Gille Brighde, Gilbridge, Gilbride, etc, og mest kjent i franske kilder som Gilbert, var en hersker av Galloway (fra år 1161 med Uchtred, fra 1174 alene og fram til 1185). Gilla Brigte var den ene av de to sønnene til den store Fergus, han som grunnla «kongedømmet» Galloway.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kart som viser grevskapene og småkongedømmenes plassering i middelalderens Skottland, ca. år 1230.

I stridighetene som kom etter Fergus’ død mellom Gilla Brigte og Uchtred viste den første seg å være den sterkeste, men dette resultatet var ikke gitt. Gilla Brigte var den eldste sønnen, men han var ikke avkommet fra ekteskapet med Fergus’ kongelige hustru, og Gilla Brigte var derfor etter føydal lov ansett som mindre verdig. Fra 1161 og fram til 1174 ble kongedømmet uansett delt mellom de to brødrene. Delingen av Galloway ga Gilla Brigte den vestlige delen, den delen som mindre eksponert hærstyrkene til de skotske og engelske kongene. Uchtred fikk området i øst.

Vi vet ikke hvem Gilla Brighte ble gift med. Historikeren Richard Oram har foreslått at det med stor sannsynlighet at hans hovedkone var datteren til Donnchad II, mormaer eller jarl av Fife og da den mest betydningsfulle innfødte lord i Skottland. Introduksjonen av navnet Donnchad (eller Duncan) i familiens navnmønster er en indikasjon, akkurat som det senere ekteskapet for Gilla Brigtes etterkommer Marjorie av Carrick med Fife-lorden Adam de Kilconquhar.

Gilla Brigte hadde to (kjente) barn:

Hendelsene i 1174 og kontakt med England[rediger | rediger kilde]

I 1174 invaderte kong Vilhelm I av Skottland, senere også kjent som «Løven», England i et forsøk på å få kontroll over Northumberland. Med seg hadde han to meic Fergusa, Gilla Brigte og Uchtred. Under invasjonen hadde Vilhelm et oppmerksomt øyeblikk og ble tatt til fange mens han beleiret festningen ved Alnwick. Kronikøren Benedict av Peterborough rapporterte at:

«Mens de [brødrene] hørte at deres herre kongen av Skottland var blitt tatt, returnerte de øyeblikkelig med deres galwegianere til deres eget land, og utviste øyeblikkelig fra Galloway alle rettsbetjenter og voktere som kongen av Skottland hadde sendte over til dem; og alle de engelske og franske som de kunne få tak slaktet de; og alle forsvar og festninger som kongen av Skottland hadde etablert i deres land beleiret, erobret og ødela de, og slaktet alle de som de kom over.» (A.O. Anderson, p. 256)

Til tross for de implikasjonene som begge brødrene ble involvert i er det klart at kun Gilla Brigte utførte dem, og hans bror Uchtred motsatte seg dem. For Benedict av Peterborough forteller videre at det samme året beleiret Gilla Brigtes sønn Máel Coluim sin onkel Uchtred på en øy i Galloway. Máel Coluim mac Gillai Brigte fanget sin onkel, blindet, kastrerte og skar tungen ut på ham.

Hva Gilla Brigte gjorde på denne tiden kan ha forandret britisk historie for alltid. Gilla Brigte sendte en budbringer og spurte kong Henrik II om direkte herredømme (det vil si uten den skotske kongen som mellommann). Henrik sendte en delegasjon for å undersøke. Delegasjonen besto av Roger de Hoveden og Robert de Vaux. Benedict av Peterborough har rapportert at Gilla Brigte tilbød den engelske kongen en engangsbetaling på 2000 merker sølv, og en årlig avgift på 500 kyr og 500 svin om kongen ville «fjerne dem [galwegianerne] fra slaveriet under kongen av Skottland.» (Anderson, p.258)

Delegasjonen oppdaget skjebnen til Uchtred, som var kong Henriks fetter, og de avviste forslaget. Gilla Brigts brodermord hadde effektivt forhindret en avtale. Gilla Brigts dårlige hell ble doblet senere samme år da kongene Henrik og Vilhelm signerte Traktaten av Falaise. Gilla Brigt ble tvunget til å komme til en avtale med to kongene. I 1176 reiste Gilla Brigts til England og fikk en bot på 1000 merker sølv av Henrik og måtte overgi sin sønn Donnchad som gissel for at kongen var sikret god oppførsel.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Gilla Brigtes regjeringstid er karakterisert av en stor fiendtlighet mot de skotske kongene. I motsetning til sin bror Uchtred var han ikke vennlig innstilt til normannerne. Han holdt gæliske følgesvenner. Denne politikken gjorde ham populær i området, men fremmedgjorde ham overfor sin fransk-gæliske overherre, kong Máel Coluim IV (Malcolm) og deretter kong Vilhelm I. Den sistnevnte kongen kultiverte lojaliteten til Uchtreds sønn Lochlann (Roland), og benyttet seg av ham som et kort i spillet for overherredømme over Galloway. På 1180-tallet var konfliktnivået mellom Gilla Brigte og den skotske kongen spent da det er kjent at Gilla Brigte gjorde flere herjingstokter over på skotsk-kontrollerte områder i østlige Galloway. Da Gilla Brigte døde i 1185 var han involvert i en krig med Vilhelm.

Gilla Brigtes betimelige død da Donnchad fortsatt var i kong Henriks bevaring gjorde det enkelt for Vilhelm å installere hans nevø Lochlann som Gilla Brigtes etterfølger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Anderson, A.O., Scottish Annals from English Chroniclers: AD 500 to 1286, (London, 1908)
  • Oram, Richard, The Lordship of Galloway', (Edinburgh, 2000)