Gihonkilden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gihonkilden var den viktigste kilden til vann i Davidsbyen, det opprinnelige området i Jerusalem. Den er også kjent som Mariakilden i dag.

Som en av verdens største intermitterende kilder, og en pålitelig vannkilde som gjorde menneskelig bosetning mulig i det gamle Jerusalem, kunne kilden ikke bare brukes til drikkevann, men også for vanning av hager i den tilstøtende Kedrondalen.

Fra gammelt av førte en åpen kanal fra Gihonkilden til Den nedre dammen, som lå der Kedrondalen og Tyropoiondalen møtes.

Kong Hiskia av Juda lot senere bore ut en tunnel, Hiskias tunnel, som førte vannet fra Gihonkilden til et utløp innenfor murene; det kaltes Siloadammen.