Gigg (båttype)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kapteinens gigg

Gigg (uttales jigg) er en type lett robåt.

Den norske giggen[rediger | rediger kilde]

Båttypen som i Norge kalles gigg, er opprinnelig en robåt. Den ble brukt som lettbåt både for seil-, damp- og motorskip. Giggen er en plattgattet båt som regel med rett forstavn. Den er smal og lang, opptil 20 fot i lengde, og var vanligvis innredet som en vanlig robåt. Med tiden fikk båtene innenbordsmotor, og fikk da samme innredning som i en motorsnekke.

Giggen har dampbøyde ribber i stedet for spant, en utenlandsk praksis som ble overført til den norske båtbyggertradisjonen med nyere båttyper. Skroget er oftest furu med øverste gangen av eik.

I begynnelsen var de første motordrevne gigger tidligere skipsbåter som ble solgt billige hos skipsopphuggeren. Norske båtbyggere spesielt på Sørlandet, videreførte båttypen for lystbruk. Den hadde sterk utbredelse på Sørlandet, der den ble en populær turbåt. Kunstnere, deriblant Arnulf Øverland.[1], forelsket seg i giggene,

Giggen som motorbåt beholdt sin fasong med rett forstavn, smalt skrog og et dekk akterut samt en karm. Den kan ha hytte eller vindskjerm. Uansett størrelse på båten finnes den nesten utelukkende med innenbordsmotor. I moderne tid ble mindre gigger bygget, ofte som robåt og ofte utstyrt med påhengsmotor.

Øverland la sin elsk på båttypen, og fikk bygd en båt på 25 fots lengde med kahytte litt forut for midtskipet. Denne giggen ble malt i grønt og fikk navnet «Grønningen». Den har antageligvis hatt flere prominente passasjerer enn de fleste andre farkoster i Norge. En av disse var Lev Trotskij. Sommeren 1936 var han om bord sammen med Øverland. I distriktet ved Lillesand ble båten deretter kalt «Trotski».[2]

Gigg blir ofte forvekslet med jolle. I dag brukes uttrykket jolle eller kutterjolle om de minste båtene med giggfasong, disse er lettbåter for større seil- eller motorbåter. Begge båttyper har som regel tilsvarende samme fasong og innenbordsmotor. Colin Archer leverte flere motordrevne farkoster med giggfasong, og kalte dem petroleumsjoller eller skruejoller. En slik motorjolle på bare 8 fots lengde var konsul Schwartz`s motorjolle fra årene rundt 1910.[3]

I britisk tradisjon[rediger | rediger kilde]

I engelsk maritimt språk betegnet det en lettbåt brukt av kommanderende offiserer fra skipet, originalt med fire til åtte årer. På tysk ble båten kalt Kommandantenboot.[4] Den kan være klinkerbygd eller kravellbygd med flat bunn, noen ganger med mindre seil som latinerseil eller luggerseil. Denne robåten er opphavet til en rekke ulike båttyper i flere land, deriblant Norge.

En engelsk gig kan være på mellom 16 og 32 fot (4,9 og 9,7 meter) lang og mellom 5,5 og 6,5 fot (1,67 og 2 meter) bred.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Motorbåten, s. 35
  2. ^ Motorbåten, s. 36
  3. ^ Motorbåten, s. 37
  4. ^ Greenhill, s. 250-251
  5. ^ Greenhill, s. 251

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aak to Zumbra - A Dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000 ISBN 0-917376-46-3
  • Motorbåten- Fra snekke til motorkrysser, fra feriested til smuglertokt, Gøthe Gøthesen 1997 ISBN 82-00-22771-5