Kjemisk krigføring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikkelen inngår i serien om |
| Eraer |
| Krigføring |
| Maktmidler |
|
Kjemisk krigføring |
| Operasjonsformer |
| Lister |
Kjemisk krigføring er krigføring og militære operasjoner hvor man bruker kjemiske gifter for å drepe og såre fienden, eller på annen måte sette fienden ut av funksjon.
Kjemisk krigføring skiller seg fra bruken av konvensjonelle våpen og atomvåpen ved at den ødeleggende virkningen ikke baserer seg på eksplosiv kraft. Bruken av levende organismer, som anthrax og miltbrann, betraktes ikke som kjemisk krigføring, men som biologisk krigføring. Bruken av giftige stoffer (toksiner) som produseres av levende organismer, som f.eks. saxitoxin og botulinum toxin, regnes derimot som kjemiske våpen.
Kjemiske våpen klassifiserer av FN som masseødeleggelsesvåpen, og både produksjon og lagring er forbudt i henhold til Kjemivåpenkonvensjonen fra 1993.
Innhold |
[rediger] Kjemiske stridsmidler
Kjemikalier som brukes i krig/terror kalles kjemiske stridsmidler. De er ofte i gassform ved romtemperatur, eller er en væske som fordamper lett.
Kjemiske stridsmiddel klassifiseres etter hvilke effekter de har på et menneske.
Nervegasser er kanskje den mest kjente gruppen av kjemiske stridsmidler, og de absolutt farligste. Dette er forbindelser som virker inn på nervesystemet vårt, ved at det binder seg til acetylcholinesterase og hemmer dette enzymet. Dette fører til at neurotransmittoren acetylcholin ikke brytes ned, og synapsen får en stadig strøm av impulser. Pasienten får pusteproblemer, kramper, brekninger o.l. Forbindelser som hører til denne gruppen er tabun (GA), sarin (GB), soman (GD) og VX.
Hudstridsmidler er varige væskeformige stridsmidler som angriper huden. Forbindelser er sennepsgass (HD) og lewisite., som er mindre giftige enn nervegassene. Hudskadene vil i starten ligne på brannsår, og etterhvert kan det oppstå blemmer.
Kvelegasser er dødelige stridsmidler som kun virker gjennom åndedrettet. De kan i store konsentrasjoner gi skader på lunger og luftveier. De viktigste forbindelsene i denne gruppen er fosgen, defosgen og klorpikrin.
Blodgasser som blir tatt opp i kroppen virker på cellenes evne til å ta opp og omsette oksygen. De to viktigste forbindelsene er blåsyre og klorcyan.
De to siste gruppene er irriterende gasser som CS-gass og ulike psykokjemiske forbindelser.
[rediger] Kriger hvor kjemiske våpen har blitt brukt
- Første verdenskrig (1914–1918) hadde bruk i stor skala
- Den italiensk-etiopiske krigen (1935–1936) så bruk av sennepsgass av italienske styrker
- Andre verdenskrig (1939-1945) gjorde bruk av giftgass som karbonmonoksid og Zyklon B til utryddelse av mennesker
- Vietnamkrigen (1959–1975) USA brukte under Vietnamkrigen, tilnærmet alle kjente kjemiske våpen på det tidspunktet. USA fant også opp nye kjemiske våpen som de kunne bruke under krigen.
- Iran-Irak-krigen (1980–1988) så bruk av nervegass
- Anfal-kampanjen mot kurdiske opprørere i Irak 1982–1988; utstrakt bruk av flere kjemiske stridsmidler mot sivilbefolkningen.
[rediger] Kilder
- Ethiopia 1935-36: Mustard gas attacks on the Red Cross (lest 10. januar 2006 10:00)
[rediger] Eksterne lenker
- In Vietnam 1961/1971: http://www.stopusa.be/scripts/texte.php?section=Cl&langue3&id=24471 (En)
- http://www.monde-solidaire.org/spip/article.php3?id_article=2295 (Fr)
- Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW)
