Gift med en millionær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gift med en millionær
Orig. How to Marry a Millionaire
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Jean Negulesco
Produsent Nunnally Johnson
Manus Nunnally Johnson
Zoe Akins (teaterstykke)
Dale Eunson (teaterstykke)
Katherine Albert (teaterstykke)
Medvirkende Lauren Bacall
Betty Grable
Marilyn Monroe
Musikk Cyril J. Mockridge (komponist)
Alfred Newman (dirigent)
Sjeffotograf Joseph MacDonald
Klipp Louis R. Loeffler
Filmselskap 20th Century Fox
Utgitt 5. november 1953 USA
Lengde 95 min
Budsjett $ 2 500 000
IMDb
Medietilsynet

Gift med en millionær (engelsk: How to Marry a Millionaire) er en amerikansk romantisk komedie fra 1953, regissert av Jean Negulesco og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Lauren Bacall, Betty Grable og Marilyn Monroe. Filmen handler om tre venninner som leier en luksusleilighet på Manhattan i håp om å møte hver sin millionær som de kan gifte seg med. Manus er skrevet av Nunnally Johnson, basert på teaterstykkene The Greeks Had a Word for It, skrevet av Zoe Akins, og Loco, skrevet av Dale Eunson og Katherine Albert.

Dette var den første filmen som ble filmet i CinemaScope-bredformat, og den andre som ble sluppet etter Men jeg så ham dø.

Handling[rediger | rediger kilde]

Marilyn Monroe, Betty Grable og Lauren Bacall i Gift med en millionær.

Tre venninner, handlekraftige Schatze Page, ville Loco Dempsey og naive Pola Debevoise ønsker alle å gifte seg med en millionær. De leier en luksusleilighet på Manhattan av Freddie Denmark, som er på flukt fra skattemyndighetene. Ettersom tiden går og de ikke blir gift, blir de tvunget til å pantsette møblene i leiligheten. En dag får Loco hjelp til å bære hjem matvarene som hun har handlet av Tom Brookman. Han blir øyeblikkelig interessert i Schatze, men hun er overbevist om at han er fattig og således totalt uinteressant. Det hun ikke vet er at han er en mangemillionær.

Schatze har sett seg ut en annen mann, den eldre enkemannen J. D. Hanley. Han inviterer de tre kvinnene på en tilstelning. Pola, som ikke ser uten briller, men nekter å bruke dem med menn tilstede, har funnet seg en «araber» med lapp over øyet som skryter konstant av pengene sine. Loco møter på sin side den velstående forretningsmannen Waldo Brewster, som viser seg å være gift. Hun går likevel med på å bli med han på hytten hans. Schatze begynner å utvikle følelser for J. D.

Mens de venter på å bli gift jobber de tre kvinnene som modeller. Når Tom finner ut dette får han arrangert en privat motevisning med påskudd om at han skal kjøpe klær til en tante. Loco og Pola blir glad for å se ham, men Schatze blir bare irritert. Ikke lenge etter reiser Loco på hytten sammen med Waldo. Hun blir skuffet over hyttens standard og de to begynner å krangle. Da de bestemmer seg for å reise tilbake til New York har Loco blitt syk. Ved hjelp av den lokale tilsynsmannen Eben Salem finner de ut at hun har fått meslinger, og derfor må utsette hjemreisen. I mellomtiden, hjemme i New York, sniker den ettersøkte Freddie Denmark seg inn i leiligheten sin for å hente noen papirer som kan bevise hans uskyld.

J. D. forteller Schatze at han kommer til å reise tilbake til Dallas, ettersom han er altfor gammel for å gifte seg med henne. Som avskjedspresang kjøper han tilbake møblene i leiligheten. Pola på sin side har forlovet seg med «araberen» sin, og skal bli med han til Atlantic City for å møte moren hans. Da han ringer henne for å fortelle når flyet går, løfter han opp lappen over øyet for å lese av flyavgangen.

Pola, som ikke ser uten briller, redder seg ved at hun går inn på feil fly. Der blir hun sittende ved siden av Freddie og de to finner raskt tonen. Han forteller henne at hun faktisk ser bedre ut med briller. I tillegg forteller han at han ble svindlet av regnskapsføreren sin, men nå er på vei for å ta et oppgjør med ham. I mellomtiden har Loco forelsket seg i Eben som hun trodde eide skogen han passet på. Hun blir skuffet da hun innser at hun tok feil, og han blir såret over at penger er så viktig for henne. Hun reiser tilbake til New York med Waldo.

Noen uker senere har Loco og Pola forduftet og Schatze må igjen begynne å pantsette møblene. Hun går også med på et stevnemøte med Tom. Hun blir forelsket, men liker ikke at han er så fattig. Tom på sin side forteller ikke at hun tar feil. Når J. D. likevel kommer tilbake for å fri til Schatze, sier hun ja. På bryllupsdagen dukker både Loco og Pola opp igjen: Loco har giftet seg med Eben og Pola har giftet seg med Freddie. Schatze greier ikke å gjennomføre bryllupet og later som at hun har skadet foten for å få snakke med J. D. i enerom. Hun synes ikke det blir riktig å gifte seg når hun ikke er forelsket i ham, og det kommer samtidig frem at hun er forelsket i Tom. J. D. kjenner Tom og vet at han er rik, men avslører ingenting. Ikke lenge etter har Schatze giftet seg med Tom, som hun fortsatt ikke vet sannheten om. De tre venninnene, og deres ektemenn, møtes på en kafé og mennene spøker om hvor mye penger de har. Tom forteller at han er verdt rundt 200 millioner dollar. De andre bare ler helt til han tar frem en bunke med 1000 dollar sedler for å betale med. De tre venninnene besvimer, mens deres ektemenn skåler for dem.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Filmen starter faktisk med en ouverture, der 20th Century Fox Orchestra og dirigent Alfred Newman filmes mens de spiller melodien han skrev til Street Scene fra 1931. Årsaken var at CinemaScope ville fremheve sitt nye magnetiske firespors stereosystem, og det nye bredformatet. Hele orkesteret er synlig stort sett gjennom hele fremføringen, men det er ingen nærbilder av hverken musikerne eller Newman. Etter at melodien er ferdigspilt, snur Newman seg for å takke publikum før filmens intro settes i gang. Orkesteret kan sees igjen når rulleteksten går etter filmslutt.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Det var George Cukor som foreslo til Lauren Bacall at hun skulle overtale produksjonsjefen i 20th Century Fox, Darryl F. Zanuck, til å kjøpe rettighetene til teaterstykket The Greeks Had a Word for It, skrevet av Zoe Akins.[1] Manusforfatter Nunnally Johnson inkluderte elementer fra teaterstykket Loco, skrevet av Dale Eunson og Katherine Albert, for å bygge ut Betty Grables rolle.[1] Marilyn Monroe ønsket ikke å spille rollen som Pola Debevoise fordi hun måtte bruke briller i filmen, og ville i stedet spille rollen som Loco Dempsey.[2] Regissør Jean Negulesco overbeviste henne imidlertid om at rollen hun var satt til å spille var den som passet henne best.[2]

Filmen inneholder en rekke interne spøker. I motevisningen dukker Monroes rollefigur, Pola Debevoise, opp i en badedrakt pyntet med diamanter. Det blir annonsert at «diamanter er en jentes beste venn», noe som er en referanse til Monroes forrige film, Herrer liker blonde piker. Monroes rollefigur klager også over at menn ikke bryr seg om jenter som bruker briller, noe som er basert på en velkjent vittig kommentar av Dorothy Parker. Mens Grables rollefigur, Loco Dempsey, er i Maine sammen med Fred Clarks rollefigur, Waldo Brewster, hører de to på radio og hun insisterer på at musikeren som spiller er Harry James. I virkeligheten var Gable gift med James. I en scene der Bacalls rollefigur, Schatze Page, prøver å overtale rollefiguren til William Powell, J.D. Hanley, om at hun foretrekker eldre menn, nevner hun «han fyren i Afrikadronningen» som eksempel. I virkeligheten var Bacall gift med Humphrey Bogart som spilte hovedrollen i denne filmen.

Gift med en millionær er den første filmen som ble filmet i CinemaScope-bredformat, og den andre som ble sluppet etter Men jeg så ham dø.[1] Bakgrunnsbildene ble filmet i New York og Sun Valley i Idaho.[1]

Filmen var den siste Grable spilte inn mens hun var under kontrakt med Fox.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en stor suksess og spilte inn rundt åtte millioner dollar.[1] Variety hyllet manusforfatter Johnsons evne til å blande de to originalskuespillene med sitt eget friske materiale. De tre hovedrolleinnehaverne, Monroe, Grable og Bacall, roses også for sine prestasjoner, mens Powells rolletolkning trekkes frem som det virkelige høydepunktet i filmen.[3]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

The Greeks Had a Word for Them fra 1932, med Joan Blondell, Ina Claire og Madge Evans i hovedrollene, var også basert på Zoe Akins' teaterstykke, The Greeks Had a Word for It. Betty Grable spilte angivelig en statistrolle i denne filmen.[1] TV-serien How to Marry a Millionaire, som ble sendt fra 1957 til 1959, var basert på Gift med en millionær. I hovedrollene spilte Barbara Eden, Lori Nelson og Merry Anders. Sistnevnte hadde en liten rolle i filmen som en modell.[1]

Den australske skuespillerinnen Nicole Kidman har kjøpt rettighetene til filmen og skal produsere og muligens spille i en nyinnspilling av den.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g «Notes for How to Marry a Millionaire (1953)». TCM. 
  2. ^ a b Riese, Randall og Hitchens, Neal (1987). The Unabridged Marilyn. Congdon & Weed, Inc. ISBN 978-0865531765., s. 222
  3. ^ «How to Marry a Millionaire». Variety. 1. januar 1953. 
  4. ^ «Kidman, Fox married to 'Millionaire'». The Hollywood Reporter. 27. april 2007. Arkivert fra originalen 30. april 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]