Gidske Anderson

Gidske Anderson
	Gidske Anderson i 1964 Foto: Rigmor Dahl Delphin
Født	4. nov. 1921; Kristiania
Død	19. okt. 1993 (71 år); Oslo
Beskjeftigelse	Journalist og reporter, motstandskvinne
Partner(e)	Kirsten Ohm
Far	Yngve Anderson
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre gravlund
Medlem av	Den Norske Nobelkomite (1981–1993)
Utmerkelser	Gyldendals legat (1981); Sarpsborgprisen (1971); Lytterprisen (1978); Gullpennen
	Leder for Den Norske Nobelkomite
	1990–1990
Forgjenger	Egil Aarvik
Etterfølger	Francis Sejersted

Gidske Anderson (1921–1993) var en norsk journalist og forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Yngve Anderson.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Gidske Anderson deltok i den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge under den andre verdenskrig.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen arbeidet hun som journalist i Friheten, kommunistpartiets hovedorgan. Hun var kulturredaktør i avisen fram til 1948, da hun forlot kommunistpartiet og gikk inn i Arbeiderpartiet.

I 1948 reiste Anderson til Paris, hvor hun var frilansjournalist og etter hvert også frilanskorrespondent for henholdsvis Arbeiderbladet og NRK Dagsnytt Radio. Hun fungerte som korrespondent i Frankrike frem til 1964, en periode i landets historie som ble preget av krigene i Algerie. Erfaringene hennes førte til at hun vendte tilbake til denne delen av verden i bokform senere i livet. I perioden 1964 til 1967 oppholdt hun seg i USA, hvor hun reiste rundt samt arbeidet som skribent ved Arbeiderbladets kontor i New York.

Vel hjemme i Norge igjen jobbet Gidske Anderson som utenriksredaktør i Arbeiderbladet frem til 1972, før hun i 1973 igjen reiste til Paris, denne gangen som fast korrespondent for NRK frem til 1975. Hun var i flere år medlem av Den Norske Nobelkomite. Da Egil Aarvik, som var komitéens leder, døde forholdsvis brått, rykket hun opp som leder. Hun hadde dette vervet da Mikhail Gorbatsjov fikk Nobels fredspris.

Engasjementet for Nobelkomiteen og karrieren som journalist kom i tillegg til et rikt og mangslungent forfatterskap. Gidske Anderson har skrevet en rekke bøker. I tillegg til tre diktsamlinger skrev hun engasjert om samfunnsforhold, storpolitikk og litteratur, foruten biografier om Sigrid Undset og Trygve Bratteli. Hun døde i Oslo i 1993, 71 år gammel.

Verv[rediger | rediger kilde]

Journalist i Friheten, NKPs Partiorgan
Kulturredaktør i Friheten (- 1948)
Frilanskorrespondent for Arbeiderbladet (1948–1964)
Frilanskorrespondent for NRK Dagsnytt (1956–1964)
Frilansjournalist i USA (1964–1967)
Utenriksredaktør i Arbeiderbladet (1967–1972)
Korrespondent for NRK i Paris (1973–1975)
Andre varamedlem til Den Norske Nobelkomite (1979–1981)
Medlem av Den Norske Nobelkomite (1982–1993)
Statsstipendiat (1985)
Leder av Den Norske Nobelkomite (deler av 1990)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Mørk fest (dikt) Aschehoug (1963)
Mennesker i Paris Aschehoug (1964)
En reise i Amerika (1968)
Vårt eget Europa (1971) (Småskrifter om Det europeiske fellesskapet)
De ytre banker (dikt) Aschehoug (1971)
Veier og vandringer Aschehoug (1972)
Når diktning blir forbrytelse: Lyrikeren Mandelstams skjebne i 30-årenes Sovjet Aschehoug (1976)
Fjære (dikt) Aschehoug (1977)
Hva nå, NRK? – Et essay om NRK-monopolets muligheter og begrensninger Fabritius (1978)
Fra stalinisme til sosialdemokrati? Politiske strømninger i Sør-Europa Fabritius (1979)
Krigene etter krigen Gyldendal (1980)
Halvard Lange – Portrett av en nordmann Gyldendal (1981)
Det hendte meg Gyldendal (1983)
Trygve Bratteli Gyldendal (1984)
Bedre kan jeg ikke fare. Krøniken om Sidsele Gyldendal (1987) Roman
Sigrid Undset – Et liv Gyldendal (1989)

Artikler[rediger | rediger kilde]

DeGaulle og Algerie (1960: 4) – i Tidens ekko: Aktuelle storpolitiske emner/Chr. Michelsens Institutt
Det frie Algerie (1962/63: 6) – i Tidens ekko: Aktuelle storpolitiske emner/Chr. Michelsens Institutt
DeGaulle iblant oss (1963: 2) – i Samtiden

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Riksmålsforbundets pris for fremragende språk i radio og fjernsyn (1978)
Gullpennen (1987)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gidske_Anderson^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Fortellingen om Gidske Anderson», besøkt 25. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

For bibliografisk oversikt er BIBSYS brukt.

Forgjenger: Ingen forgjenger	Frilanskorrespondent i Paris for NRK Dagsnytt (1956–1964)	Etterfølger: ?
Forgjenger: Steinar Brauteset	NRKs korrespondent i Paris (1973–1975)	Etterfølger: Ottar Odland
Forrige mottaker: Marta Schumann og Tormod Haugen	Vinner av Gyldendals legat delt med Stein Mehren (1981)	Neste mottaker: Ola Bauer og Ketil Gjessing

[hash-c5c57417f95553e50ace4e4ad30cc1bde123029d-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gidske_Anderson^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2217b711f05a1e22c047a13aa3268523ef0cb8ee-2] «Fortellingen om Gidske Anderson», besøkt 25. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

v d r Den Norske Nobelkomites ledere, medlemmer og sekretærer
Ledere	Bernhard Getz (1900–1901) Jørgen Løvland (1901–1921) Hans Jacob Horst (1922) Fredrik Stang (1922–1941) Gunnar Jahn (1941–1943) C.J. Hambro (1945) Gunnar Jahn (1945–1966) Nils Langhelle/Bernt Ingvaldsen (1967) Aase Lionæs (1968–1978) John Sanness (1979–1981) Egil Aarvik (1982–1990) Gidske Anderson (1990) Francis Sejersted (1991–1999) Gunnar Berge (2000–2002) Ole Danbolt Mjøs (2002–2008) Thorbjørn Jagland (2009–2015) Kaci Kullmann Five (2015–2017) Berit Reiss-Andersen (2017–)
Medlemmer	Løvland (1897–1922) Lund (1897–1913) Bjørnson (1897–1906) Steen (1897–1906) Horst (1901–1931) Berner (1905–1918) Hagerup (1907–1921) Hanssen (1913–1939) Koht (1919–1942) Stang (1921–1941) Konow (1922–1924) Knudsen (1924) Mowinckel (1925–1937) Thallaug (1931–1933) Lange (1934-1938) Jahn (1937–1943) og (1945-1966) Braadland (1938–1943 og 1945-1948) Vassbotn (1939) Hambro (1940–1963) Tranmæl (1939–1963) Lange (1945–1946) Oftedal (1946–1948) Ingebretsen (1946,1947,1948) Lionæs (1949–1978) Natvig-Pedersen (1949–1965) Langhelle (1964–1967) Lyng (1964–1965) Wikborg (1965–1969) Ingvaldsen (1967–1975) Refsum (1965–1972) Rognlien (1967–1973) Sanness (1970–1981) Hovdhaugen (1973) Aarvik (1974–1990) Haugeland (1974–1984) Lindebrække (1976–1981) Germeten (1979–1984) Anderson (1982–1993) Sejersted (1982–1999) Nordli (1985–1996) Stålsett (1985–1990 og 1994-2002 og 2012-2014) Sandegren (1990) og 1993 og (1996) Kristiansen (1991–1994) Kvanmo (1991–2002) Rønbeck (1994–2011) Berge (1997–2002) Kostøl (1997) Ytterhorn (2000–2017) Mjøs (2003–2008) Furre (2003–2008) Five (2003–2017) Jagland (2009–2020) Valle (2009–2014) Reiss-Andersen (2011–) Syse (2015–2020) Jørstad (2017) Enger (2018–) Toje (2018–) Clemet (2021–) Frydnes (2021–)
Sekretærer	Christian Lous Lange (1901–1909) Ragnvald Moe (1910–1945) August Julius Casse Schou (1946–1973) Tim Greve (1974–1977) Jakob Sverdrup (1978–1989) Geir Lundestad (1990–2015) Olav Njølstad (2015–)