Gian Giorgio Trissino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Villa Trissino

Gian Giorgio Trissino (8. juli 1478 i Vicenza8. desember 1550 i Roma) var en italiensk humanist, poet, dramatiker, diplomat og grammatiker under renessansen.

Diplomaten[rediger | rediger kilde]

Trissino ble født i en patrisisk, adelig familie i Vicenza, rundt 60 km vest for Venezia, i 1478.

Han ble utvist fra Venezia av politiske grunner og reiste rundt da i Tyskland og i Lombardia før han til slutt kom under beskyttelse av en rekke paver; Leo X, Klemens VII og Paul III.

Trissino trakk fordeler av en god humanistisk utdannelse, og studerte gresk under Demetrius Chalcondyles i Milano og filosofi under Niccolò Leoniceno i Ferrara. Han ble anbefalt for den humanistisk innstilte pave Leo X som i 1515 sendte ham til Tyskland som sitt nuncio, sendebud; senere viste pave Klemens VII ham spesiell gunst og ansatte ham som ambassadør.

I 1532 gjorde keiser Karl V ham til en count palatine eller pfalzgreve. Til tross for bortvisningen fra Vicenza i 1509 ble han holdt i ære i det meste av Italia. Hvor enn han bodde var det et samlingssted for lærde, litterater og kulturelle menn.

Litteraten[rediger | rediger kilde]

I litteraturhistorien har Trissino en framtredende plass på grunn av sin tragedie Sofonisba (1515) som var basert på livet til Sofonisba fra Kartago og inspirert av oldtidens tragedier, var dette den første egentlige tragedie i tidlig moderne tid og kom til å tjene som et eksempel for europeiske tragedier gjennom hele 1500-tallet. Det ble oversatt til fransk av Mellin de Saint-Gelais og framført i Frankrike til stor åtgjerd i 1556. Sofonisba var den første tragedie på italiensk som viste aktelse for de klassiske reglene for komposisjon.

Trissino, preget av Aristoteles, avviste friheten i den høviske epikken slik eksempelvis Ludovico Ariosto fremmet den. I hans egen komposisjon Italia liberata dai Goti (Italia befridd fra goterne, 15471548) som handlet om den østromerske generalen Belisarius’ hærtokt i Italia, søkte han å vise at det var mulig å skrive på morsmålet en epikk i henhold til de klassiske forskriftene. Resultatet var dog en kald og fargeløs komposisjon.

Han var en av de mange som var engasjert i diskusjonen om hva som var den sanne litterære italienske språket. Ved å følge Dantes lederskap forfektet han rikdommen i italiensk, og antok i hans Castellano (1529) teorien at språket er høvisk ved å være satt sammen av bidrag fra kulturelle sentrum i landet isteden for å vøre av en toskansk opprinnelse. For klarhets skyld foreslo han i italiensk å skrive med noen nye bokstaver avledet fra gresk, eksempelvis ved forskjellen mellom åpen og lukket e og o, og uttalt og stum s og z. Forslaget ble ignorert. Han fremmet også en endring i rettskrivningen, Epistola a Clemente VII, 1524.

I tillegg spilte Trissino en framtredende rolle i arkitekten Andrea Palladios tidligste karriere og det oppsto et langt og nært vennskap mellom dem etter at Trissino ble kjent med arkitekten da han bygget forfatterens villa i Cricoli.

Trissino døde i Roma i desember 1550.

En utgave av hans samlede verker ble utgitt i Verona i 1729.