Giacomo Biffi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giacomo Biffi
Født13. juni 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Milano[5]
Død11. juli 2015[6][2][4][7]Rediger på Wikidata (87 år)
Bologna (Italia)[7]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1950–), katolsk prest, katolsk biskop (1976–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetItalia (19462015)
Kongedømmet Italia (19281946)
UtmerkelserStorkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Våpenskjold
Giacomo Biffis våpenskjold

Giacomo Biffi (født 13. juni 1928 i Milano i Italia, død 11. juli 2015 i Bologna) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og tidligere erkebiskop av Bologna. I tiden som biskop ble han regnet som en ledende representant for den mest konservative fløy i den italienske bispekonferanse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i 1950 i Milano, bare 22 år gammel, av kardinal Alfredo Ildefonso Schuster. Han vendte tilbake til studiene for å avslutte med lisensiatgraden i teologi. Deretter underviste han ved erkebispedømmet Milanos seminar i Venegono (1951–60) og tok i 1955 doktorgraden i teologi ved det teologiske fakultetet i Venegono med doktorarbeidet «La colpa e la libertà nell'odierna condizione umana».

Deretter utførte han pastoralt arbeid i erkebispedømmet Milano og var sogneprest i Ss. Martiri Anauniani i Legnano (1960–69), et tett befolket arbeidersogn, og i Sant'Andrea i Milano (1969–75).

Han var bispedømmevikar for kultur fra 1974. Den 19. februar 1975 ble han utnevnt til teolog-kannik ved domkapittelet i Milano. Han ble utnevnt til direktør for det av ham selv rekonstituerte «Istituto Lombardo di Pastorale», et presteseminar, i 1975, og underviste der i dogmatikk. Han forfattet mange bøker og artikler, ikke minst om teologi, katekese og meditasjon.

Han var ansvarlig for erkebispedømmedømmets kommisjon for den ambrosianske ritus.

Biskop, erkebiskop, kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til hjelpebiskop i Bologna i 1975, og etter erkebiskop Enrico Manfredinis plutselige død i 1984 ble han promovert til erkebiskop der. Han ble kardinal i 1985.

Biffi fremholdt at «en homoseksualitetens ideologi» truet med å marginalisere enhver som måtte være imot den homoseksuelle agenda,[8] og at katolikker måtte forberede seg på forfølgelser fra homosekskuelle aktivister og deres allierte.[9]

I september 2000 vakte Biffi oppmerksomhet da ha foreslo (gjentok med særlig tydelighet) at man i innvandringspolitikken burde foretrekke innvandrere fra overveiende kristne land som Polen eller Filippinene frem for slike fra muslimske land, for på den måten å bevare Italias og Europas kristne identitet.[9][10]

Da han fratrådte i desember 2003 i en alder av 75 år, ble han etterfulgt av Carlo Caffarra.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Contro Maestro Ciliegia. Commento teologico a "Le avventure di Pinocchio", Jaca Book, 1977; Mondadori, 1998
  • Io credo. Esposizione della fede cattolica, Jaca Book, 1980
  • La Bella, la bestia e il cavaliere, Jaca Book, 1984
  • Linee di escatologia cristiana, Jaca Book, 1984
  • Tu solo il Signore. Saggi teologici d'altri tempi, Piemme, 1987
  • Approccio al Cristocentrismo. Note storiche per un tema eterno, Jaca Book, 1993
  • Meditazioni sulla vita ecclesiale, Ancora, 1972; Piemme, 1993
  • Il mistero di Benedetta Bianchi Porro: approccio teologico al mistero di Benedetta, Casale Monferrato, Piemme, 1994 ISBN 88-384-2282-6
  • Esplorando il disegno..., Elledici, 1994
  • Christus hodie, Edizioni Dehoniane Bologna, 1995
  • Casta meretrix, Piemme, 1996
  • Liberti di Cristo. Saggio di antropologia cristocentrica, Jaca Book, 1996
  • Tre riflessioni sullo Spirito Santo, Elledici, 1997
  • Piena di Grazia, Piemme, 1997
  • Discorso alla città, Mondadori, 1998
  • Ambrogio Vescovo. Attualità di un maestro, Edizioni San Paolo, 1998
  • Pietro, mistero di forza e debolezza, Edizioni San Paolo, 1998
  • La sposa chiacchierata. Invito all'ecclesiocentrismo, Jaca Book, 1998
  • Risorgimento, stato laico e identità nazionale, Piemme, 1999
  • L'anno 2000. Identikit del Festeggiato, Elledici, 1999
  • Canto nuziale. Esercitazioni di teologia anagogica, Jaca Book, 2000
  • Gesù di Nazaret, centro del cosmo e della storia, Elledici, 2000 ISBN 88-01-01942-4
  • Sull'immigrazione, Elledici, 2000
  • La Chiesa e il mistero della salvezza, Elledici, 2000
  • Il cuore dell'annuncio cristiano, Elledici, 2001
  • Bella e serena aurora, Edizioni Dehoniane Bologna, 2002
  • Il Primo e l'Ultimo. Estremo invito al Cristocentrismo, Piemme, 2003
  • Una sorte bellissima. Piccolo dizionario del Cristianesimo, Piemme, 2003
  • L'Atto di fede, Elledici, 2003
  • Riflessioni sul «Giorno del Signore», Edizioni Dehoniane Bologna, 2003
  • Ragione e vita. A che punto è la notte?, Cantagalli, 2004
  • Alla destra del Padre, Vita e Pensiero, 1967; Jaca Book, 2004
  • Pinocchio, Peppone, l'anticristo e altre divagazioni, Cantagalli, 2005
  • L'enigma dell'esistenza e l'avvenimento cristiano. Corso inusuale di catechesi /1, Elledici, 2005
  • L'enigma della storia e l'avvenimento ecclesiale. Corso inusuale di catechesi /2, Elledici 2005
  • L'enigma dell'uomo e la realtà battesimale. Corso inusuale di catechesi /3, Elledici, 2006
  • Quando ridono i cherubini, Edizioni Studio Domenicano, 2006
  • Un Natale vero?, Edizioni Studio Domenicano, 2006
  • Il Quinto evangelo; Piemme, 1994; Edizioni Studio Domenicano, 2007
  • La donna ideale. Meditazioni sulla Madre di Dio, Edizioni Studio Domenicano, 2007
  • Il quinto evangelo. Nuova edizione del 2007 aggiornata, Edizioni Studio Domenicano, 2007
  • Colpa e libertà nella odierna condizione umana, Edizioni Studio Domenicano, 2007
  • Le cose di lassù. Esercizi spirituali con Benedetto XVI, Cantagalli, 2007 (estratto)
  • Memorie e digressioni di un italiano cardinale, Cantagalli, 2007
  • La rivincita del crocifisso? Riflessioni sull'avvenimeto pasquale, Edizioni Studio Domenicano, 2008
  • Pecore e pastori. Riflessioni sul gregge di Cristo, Cantagalli, 2008
  • Incontro a colui che viene. Discorso ai giovani, Edizioni Studio Domenicano, 2008
  • Lo spirito della verità. Riflessioni sull'evento pentecostale, Edizioni Studio Domenicano, 2009
  • L'eredità di Santa Clelia, Edizioni Studio Domenicano, 2010

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1397, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12767339f[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 149170106, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121218295, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Vatikanradioen, besøkt 10. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brother André Marie (10. desember 2008). «Cardinal Biffi versus 'A Mysterious Cabal of Maniacs'». 
  9. ^ a b Caldwell, Simon (17. november 2010). «Italian cardinal warns gay activists are persecuting Christians». London: Telegraph Media Group. 
  10. ^ Whispers in the Loggia blog
  11. ^ www.catholic-hierarchy.org biffi, lest 30. november 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]