Ghost Light

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
153 – Ghost Light
Den sjuende Doktoren (Sylvester McCoy)
Forfatter Marc Platt
Regissør Alan Wareing
Manusredaktør Andrew Cartmel
Produsent John Nathan-Turner
Produksjonskode 7Q
Sesong 26
Lengde 3 episoder à 25 minutter
Sendedato 4. oktober–18. oktober 1989
Skuespillere

The Doctor – Sylvester McCoy
Ace – Sophie Aldred
Josiah Samuel Smith – Ian Hogg
Redvers Fenn-Cooper – Michael Cochrane
Nimrod – Carl Forgione
Control – Sharon Duce
Rev Ernest Matthews – John Nettleton
Gwendoline – Katharine Schlesinger
Inspector Mackenzie – Frank Windsor
Mrs Grose – Brenda Kempner
Mrs Pritchard – Sylvia Syms
Light – John Hallam

Kronologi
← Forrige Neste →
Battlefield The Curse of Fenric

Ghost Light er en Doctor Who-historie på 3 episoder, som ble vist på BBC One fra 4. til 18. oktober 1989. Den er den siste historien av den originale serien som ble produsert, og den siste scenen som ble filmet var den siste scenen mellom fru Pritchard og Gwendoline. Det var dog ikke den siste historien som ble vist på TV. The Curse of Fenric og Survival ble vist etter denne historien.

Handling[rediger | rediger kilde]

1[rediger | rediger kilde]

Episoden begynner ved solnedgang i huset Gabriel Chase. Året er 1883. Fru Pritchard og en hushjelp leverer mat og avis til en låst celle i kjelleren. Samtidig i første etasje kommer pastor Ernest Matthews fra Oxford på besøk mens hushjelpene som jobber der på dagtid er på vei hjem. Tardisen materialiserer i et observatorium i andre etasje og Ace skal ta en test funnet på av Doktoren. Ace er redd for at det er et spøkelseshus siden hun har blitt skremt i et tidligere. De utforsker og finner en radioaktiv snusdåse med initialene RFC og de møter på en oppdagelsesreisende. Han sier han ser etter Redvers Fenn-Cooper, en annen oppdagelsesreisende, som ble lurt til huset av skurken Josiah Smith.

Matthews møter på Smiths niese, Gwendoline, som sier at Smith er snart klar til å ta imot ham. I et arbeidsværelse sikter plutselig oppdagelsesreiseren på Ace og Doktoren med en rifle. Han ser seg selv i et speil og gjenkjenner speilbildet som Fenn-Cooper. Pritchard og hennes hushjelp kommer og tar ham bort. Butleren, neandertaleren Nimrod, eskorterer Doktoren og Ace til salongen der de møter Matthews. Gwendoline tar med Ace for å skifte klær til middag og Smith kommer inn i salongen. Matthews vil diskutere evolusjonsteorien med Smith, som han er en motstander av. De blir alle avbrutt av Fenn-Cooper som skriker i rommet han ble sperret inne i med snusdåsen som har begynt å lyse. De blir forsikret om at Fenn-Cooper ikke vil bli skadet og Nimrod går til kjelleren hvor noe slå ham ned.

Middagen blir avbrutt av at Smith får vite at skapningen i kjelleren, Control, har rømt. Ace finner ut via Matthews at dette er huset hun ble skremt i og Doktoren sier at han vil hjelpe henne med å overvinne hennes redsler. Pritchard bedøver Matthews med kloroform og Smith tilbyr Doktoren 5000 pund for å drepe skapningen. Ace blir redd og flykter. Hun ender opp i heisen som går til kjelleren og der blir hun angrepet av to monstre. Det ene ser ut som en firfisle og det andre et insekt.

2[rediger | rediger kilde]

Gwendoline forteller Doktoren at Smith vil sende Matthews til Java hvor faren hennes er. Nimrod hjelper Ace med å holde monstrene, som ledes av stemmen fra cellen, tilbake. I kampens hete blir et kontrollpanel i kjelleren knust og en alarm høres. Doktoren og Smith drar ned med heisen og Doktoren prøver å reparere panelet i rommet som viser seg å være et romskip. Monstrene, som er Smiths tidligere utseende, åpner cellen og de løper til heisen og drar opp igjen. I heisen begynner Smith å forandre utseende igjen og ødelegger heisen for å stoppe Control. Smith, Pritchard og Gwendoline trekker seg deretter tilbake til observatoriet fordi sola står opp og Smith forandrer Matthews til en ape slik at Gwendoline kan sende ham til Java.

Ace sovner og Doktoren vekker opp inspektør MacKenzie som ligger i koma i en skuff. Han kom til huset for to år siden for å etterforske huseieren George Pritchards forsvinning. Doktoren har også reparert heisen i håp om at Control vil ta med seg noe opp. MacKenzie og Ace utforsker observatoriet hvor de finner Pritchard og Gwendoline som MacKenzie identifiserer som henholdsvis George Pritchards hustru og datter. En ny utgave av Smith dukker opp og tar dem med ned til første etasje hvor Control kommer opp via heisen sammen med noe som lyser.

3[rediger | rediger kilde]

En skapning kalt Light kommer ut av heisen og Doktoren forklarer at det er kommet til jorden for å katalogisere artene og at Smith, Control og Nimrod er forskjellige elementer i denne katalogiseringen. Light ble sint fordi etter at han laget oversikten, utviklet alle artene seg og den ble ruinert. Han falt deretter i dvale i skipet sitt og nå vil Smith gjenopprette det britiske imperiet.

Smith forteller Gwendoline at hun skal sende Ace til Java og Redvers viser Control hvordan hun kan bli lik en lady, noe som Doktoren opprinnelig hadde lovt henne at hun kunne bli. Redvers spør Doktoren om hjelp til å drepe dronning Victoria for Smith. Ace slåss med Gwendoline, men blir hjulpet av Control og hun kommer seg unna. Light dreper og plukker fra hverandre en hushjelp og han dreper også MacKenzie for å stoppe ham fra å utvikle seg. Ace blir angrepet igjen av Gwendoline, men Doktoren og Redvers stopper henne og Doktoren bruker en medaljong med bilde av Gwendoline og hennes mor til å bringe begge to ut av hypnosen. Light dukker deretter opp og forvandler Gwendoline og fru Pritchard til stein for å stoppe dem fra å utvikle seg.

Ved middagen viser Redvers frem en invitasjon til Buckingham Palace som Smith vil bruke til å komme nær nok dronningen til å drepe henne, men Redvers sier han vil ta med seg Control i steden. Hun får invitasjonen og brenner den. Light dukker opp og viser at suppen på bordet er MacKenzie. Han vil ødelegge jorden i en ildstorm for å stoppe all form for evolusjon. Doktoren lurer Light til å tro at han ikke har katalogisert alt liv og han begynner å sjekke listene sine. Doktoren og de andre kommer seg til kjelleren hvor Smith blir til den primitive skapningen Control var. Energien som skal brukes til ildstormen blir omkanalisert til å få skipet til å lette og det drar avsted med Control, Redvers, Nimrod og Smith for å katalogisere liv på andre planeter. I huset forsvinner den forvirrede Light og Ace forstår nå hva hun ble så skremt av at hun brente ned huset.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Marc Platt hadde prøvd å selge flere manus til Doctor Who siden 1970-årene før han fikk solgt Ghost Light. I 1984 sendte han et utkast til daværende manusredigerer Eric Saward kalt Cat's Cradle, som ble forkastet. Da Andrew Cartmel tok over some manusredigerer, sendte Platt manuset inn igjen. Cartmel likte det, men historien var ikke mulig å få til med seriens budsjett. De møttes og sammen med Cartmel og en annen manusforfatter som jobbet på serien, Ben Aaronovitch, utviklet Platt to historier til. En inspirert av Krig og fred kalt Shrine og Lungbarrow, der Doktoren drar hjem og møter søskenbarna sine. Produsent John Nathan-Turner syntes at Lungbarrow avslørte for mye om Doktorens bakgrunn. Historien handler om å stå ansikt til ansikt med det man er redd for, noe som Cartmel likte. Han likte også miljøet og atmosfæren i historien. Platt ga senere ut Lungbarrow i bokform i serien Virgin New Adventures.

Cartmel arbeidet sammen med Platt med å omskrive historien slik at den kunne brukes i TV-serien. De valgte å gjøre evolusjon til et sentralt tema og de ga Ace rollen som den som skal møte det hun er redd for. Arbeidstittelen på historien var først The Bestiary, men ble forandret til Life-Cycle da den ble formelt bestilt 16. november 1988. I mai 1989 fikk den sitt endelige navn, Ghost Light. Det ble opprinnelig planlagt at den skulle vises etter Battlefield og The Curse of Fenric, men det ble senere bestemt at historien skulle vises mellom disse to actionfylte historiene.

Platt fortsatte å omskrive manusene i denne perioden. Han brukte bakgrunnsinformasjon om Ace som Aaronovitch hadde inkludert i boken han skrev basert på Remembrance of the Daleks. I de tidligere utkastene hadde Light vinger som han brukte til å kvele en hushjelp i episode tre. Dette ble forkastet da det ikke kunne bli gjort realistisk. Platt skrev også inn levninger som representerer Josiahs tidligere utseende etter at Nathan-Turner sa han ville ha monstre i historien.

Platt lot seg inspirere av litteratur fra perioden historien er satt til, spesielt når det gjaldt å gi navn til figurene. Fru Grose er kalt opp etter hushjelpen i Henry James' roman The Turn of the Screw (1898). Controls ønske om å bli lik en lady er likt Eliza Doolitles forvandling fra George Bernard Shaws skuespill Pygmalion (1912). Gwendoline het opprinnelig Maud etter figuren Maud Ruthyn fra Sheridan Le Fanus roman Uncle Silas, men det ble forandret fordi BBC holdt på med å filmatisere boken på samme tid. Redvers er basert på figuren Allan Quatermain fra romanen King Solomon's Mines.

Likt de to tidligere sesongene ble også sesong 26 planlagt slik at produksjonen av sesongen ble avsluttet med to tre episoder lange historier laget av det samme teamet. Også likt de to tidligere sesongene ble en historie, i dette tilfellet Ghost Light, spilt inn i studio og den andre, Survival, spilt inn på location. Alan Wareing ble valgt som regissør for disse to historiene. Han regisserte Survival først og deretter Ghost Light. De eneste delene av Ghost Light som ble spilt inn på location er sekvensene som viser Gabriel Chase fra utsiden. De ble spilt inn i Weymouth i Dorset 21. juni 1989 samtidig som innspillingen av Survival. Studioinnspillingen ble delt opp i to blokker: 18.–19. juli og 1.–3. august.

Lydspor[rediger | rediger kilde]

Mark Ayres komponerte og spilte inn musikken til historien i perioden august–oktober 1989. Den ble utgitt av Silva Screen Records i 1993.

Siden historien var den siste som ble spilt inn denne sesongen og den andre som skulle vises, fikk Ayres kort tid på seg til å skrive og spille inn musikken. John Nathan-Turner ville ha et lydspor spilt med orkesterinstrumenter. Ayres komponerte deretter musikken til den første episoden i kammermusikkstil. På grunn av at budsjettet var stramt, måtte han bruke synthesizere istedenfor ekte instrumenter og det hørtes ikke så bra ut. Ayres fikk derfor ekstra tid på seg til å komponere musikken til den første episoden på nytt i en annen stil før han tok fatt på resten av historien.

Mye av lydsporet består av lyder istedenfor melodier. Alan Wareing ville ha en dyp basslyd for å representere innsiden av huset. De skrikaktige lydene i begynnelsen av den første episoden er lyden av en kasserolle som Ayres dro over kjøkkengulvet sitt og deretter samplet i en synthesizer. I lydsporet kan man også høre blant annet afrikanske blåseinstrument og orgelmusikk.

# Tittel Lengde
1. The Madhouse 3.44
2. Redvers, I Presume? 0.43
3. Uncharted Territory 1.42
4. Heart of the Interior 2.19
5. Enter Josiah 0.28
6. Indoor Lightning 1.39
7. Nimrod Observed 1.02
8. Time to Emerge 1.23
9. Burnt Toast 1.37
10. Ace's Adventures Underground 4.36
11. Where is Mamma? 0.44
12. Loss of Control 3.34
13. The Way to the Zoo 1.54
14. The Memory Teller 1.51
15. Lighting the Touchpaper 1.11
16. Homo Victoriamus Ineptus 1.19
17. Out of the Shadows 4.03
18. Light Enlightened 1.58
19. Tropic of Perivale 2.10
20. Tricks of the Light 4.29
21. Judgement in Stone 2.19
22. Requiem 5.03
23. Passing Thoughts 1.26

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Historien ble utgitt på VHS av BBC Worldwide i 1994. En DVD-utgivelse fulgte i september 2004, med mange utvidete og slettede scener som ekstramateriale. I motsetning til The Curse of Fenric, hvor de ekstra scenene ble inkludert i en utvidet versjon laget for DVD-utgivelsen, finnes ikke disse scenene i kringkastingskvalitet og de ble derfor inkludert separert fra episodene.

Marc Platt skrev også boken basert på historien og den ble utgitt av Target Books i september 1990.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Ayres, Mark (1993) Ghost Light – original television soundtrack
  • Pixley, Andrew (2. september 1992): «Archive: Ghost Light» – Doctor Who Magazine, nr. 190, s. 23–30.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

TARDIS-trans.png