Gheorghe Cristescu
| Gheorghe Cristescu | |||
|---|---|---|---|
 Cristescu (med alpelue) hilser på Ceaușescu på femtiårsdagen for dannelsen av Det rumenske kommunistpartiet (1971) | |||
| Født | 10. okt. 1882 Copaciu (Kongedømmet Romania) | ||
| Død | 29. nov. 1973 (91 år) Timișoara (Socialist Republic of Romania) | ||
| Beskjeftigelse | Fagforeningsperson, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Det rumenske kommunistpartiet | ||
| Nasjonalitet | Romania | ||
Gheorghe Cristescu (født 10. oktober 1882 i Copaciu, tidligere Vlașca-fylke, død 29. november 1973) var en rumensk sosialist og kommunistisk militant.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Cristescu var utdannet dynemaker og eide en dyneforretning før han begynte i politikken. Han var aktiv i sosialistiske kretser så tidlig som 1898, og snart ble han et ledende medlem av det rumenske Sosialdemokratiske arbeiderparti (frem til 1899, da partiet ble oppløst). Fra 1908 til 1920 var han aktiv i den rumenske fagbevegelsen. Cristescu ble innvalgt til parlamentet i 1919. I denne posisjonen gjorde han seg bemerket i sammenheng med debatten om fengslingen av Mihai Gheorghiu Bujor, en rumensk statsborger som hadde sluttet seg til russiske røde armé i Bessarabia under oktoberrevolusjonen, og som hadde blitt dømt for landssvik.
Cristescu ble valgt til den første generalsekretær i det nydannede rumenske kommunistpartiet i 1921. Han trakk seg fra politikken i 1936. Cristescu ble arrestert, dømt og tilbrakte tid i arbeidsleirer mellom 1950 til 1954, bl.a. ved Donau-Svartehavskanalen. Han ble frigitt gjennom amnesti for politiske fanger, som forekom kort tid etter Josef Stalins død. Cristescu tilbrakte sine gjenværende år i relativ anonymitet. Hans ubehagelige meninger ble sensurert, og han var gjenstand for sikkerhetstjenesten Securitates overvåkning til sin død.
Hans datter, Tita Cristescu, en tidligere Miss Romania, som var elskerinnen til Liviu Ciulley (en berømt arkitekt og sivilingeniør,[1] og far til regissør Liviu Ciulei), døde under uoppklarte omstendigheter i 1936.[2] Mest sannsynlig ble hun myrdet, og Ciulley ble arrestert etter anklager om at han hadde forgiftet henne, men han ble frifunnet senere samme år.[3] En annen teori var at det var hushjelpen som hadde myrdet henne.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Ciulley Liviu ilustru inginer constructor, arhitect 1891-1947 capela -monument istoric». Ciulley Liviu ilustru inginer constructor, arhitect 1891-1947 capela -monument istoric (rumensk). Arkivert fra originalen 5. januar 2018. Besøkt 4. januar 2018.
- ^ Cioroianu (2005), s. 25; Tandin (2005)
- ^ a b Tandin (2005)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Cioroianu, Adrian (2005): Pe umerii lui Marx. O introducere în istoria comunismului românesc («On the Shoulders of Marx. An Incursion into the History of Romanian Communism»), Editura Curtea Veche, București.
- Constantiniu, Florin (1995): Cristescu, Gheorghe i: Biographical Dictionary of European Labor Leaders, Greenwood Press, Oxford, s. 229
- Constantinescu, Ion (August 1971): Dr. N. Lupu: 'Dacă și d-ta ai fi fost bătut... («Dr. N. Lupu: 'If You Yourself Had Been Beaten...'») i: Magazin Istoric
- Tandin, Traian (17. september 2005): Istoria crimelor pasionale: Cazul Liviu Ciulei («The History of Crimes of Passion: the Liviu Ciulei Case»), i: Jurnalul Naţional
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- 110 ani de social-democrație în România (PDF) («110 år med sosial demokrati i Romania»), Det sosialdemokratiske parti i Romania