Toskere og ghegere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ghegere»)
Kart over albanske dialekter. Ghegiske dialekter i grønt og toskiske dialekter i rødt og oransje.

Toskere og ghegere er de dominerende undergruppene av den etniske gruppen albanere. Toskere og ghegere skilles av kulturelle, språklige, sosiale og religiøse forhold.[1][2] Tradisjonelt har toskere levd sør for elven Shkumbin i Albania og i Epirus i Hellas, mens ghegere har levd nord for Shkumbin og i de storalbanske områdene i Kosovo, Makedonia og Montenegro.[3]

Ghegisk og toskisk er dialektgrupper av det albanske språket, og danner et dialektkontinuum der dialektene oftest er innbyrdes forståelige. Ghegere fra de mest isolerte områdene i det nordlige Albania kan ha vanskelig for å forstå toskere fra det albanske og greske Epirus.[4] Under det kommunistiske regimet 1944–1991 ble de toskiske dialektene favorisert, noe som har hatt store konsekvenser for ghegernes selvidentifikasjon, idet språket er viktigst i den albanske identiteten.[5][6]

Kommunistene undertrykte også ghegernes sosiale organisasjon, som tradisjonelt har vært et klanssamfunn, der bøndene i overveidende grad var gjetere.[5] Toskerne hadde et føydalt bondesamfunn som pleide større kontakt med omverdenen. De fleste albanere som utvandret til Italia på 1400-tallet (arbëreshë) eller til Amerika på 1800- og 1900-tallet, var toskere.[4]

Ghegere er overveiende ortodokse og katolske kristne, mens flesteparten av toskerne er enten ortodokse kristne eller muslimer. De religiøse gruppene i Albania har generelt sameksistert fredelig.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Shehi, Monika (2007). When East Meets West. Examining Classroom Discourse at the Albanian Socio-political Intersection (engelsk). ProQuest. s. 43. ISBN 978-0-549-12813-7. 
  2. ^ Poulton, Hugh og Taji-Farouki, Suha (2007). Muslim Identity and the Balkan State (engelsk). C. Hurst & Co. s. 117. ISBN 978-1-85065-276-2. 
  3. ^ Eberhardt, Piotr (2003). Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-century Central-Eastern Europe. History, Data, and Analysis (engelsk). M.E. Sharpe. s. 433. ISBN 978-0-7656-1833-7. 
  4. ^ a b Lear, Aaron (1987). Albania (engelsk). Chelsea House. s. 51–52. ISBN 978-1-55546-166-9. 
  5. ^ a b Blumi, Isa (1997). «The politics of culture and power: The roots of Hoxha's postwar state». East European Quarterly (engelsk). 31 (3): 379–398. ISSN 0012-8449. 
  6. ^ a b Endresen, Cecilie (2010). «Mellom Bosporos og Brussel: Diskurser om religion og nasjon i Albania etter ateismen». Nordisk Østforum (norsk). 24 (4): 353–374. ISSN 0801-7220.