Getting Better
| «Getting Better» | |||
|---|---|---|---|
| Album | Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band | ||
| Artist, band | The Beatles | ||
| Utgitt |  1. juni 1967 2. juni 1967 | ||
| Innspilt | Abbey Road Studios 9./10./23. mars 1967 | ||
| Sjanger | Psykedelisk musikk eksperimentell rock | ||
| Lengde | 2:47 | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Plateselskap | Parlophone Capitol | ||
| Komponist(er) | John Lennon, Paul McCartney | ||
| Låtskriver(e) | Lennon/McCartney | ||
| Produsent(er) | George Martin | ||
«Getting Better» er en sang av The Beatles som hovedsakelig ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Samme album ble utgitt dagen etter i USA..[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
McCartney hadde en skotsk fårehund ved navn Martha. De gikk seg en tur i Primrose Hill parken i London en dag. Han kom på en setningen «it's getting better» som Jimmy Nicol pleide å si da han vikarierte for Ringo Starr som The Beatles' trommeslager i juni 1964. Dermed hadde han et tema for en sang som han påbegynte på sitt piano i sitt hjem. Han fikk hjelp av John Lennon til å skrive teksten. McCartneys bidrag i teksten var mest det optimistiske, mens Lennon hadde mer å gjøre med det negative. Et eksempel på dette, var at McCartney sang «it's getting better» hvorpå Lennon raskt supplerte med «it can't get no worse». McCartney likte godt denne kontrasten, så det ble med i teksten.[2] Lennon mente at han spesielt bidro med setningen «I used to be cruel to my woman; I beat her and kept her apart from the things that she loved».[3]
Innspilling[rediger | rediger kilde]
Gruppen startet opp innspillingen 9. mars 1967 i Abbey Road Studios. Lydtekniker Geoff Emerick tok seg fri den kvelden siden han hadde sett seg lei på at The Beatles ikke tok det så nøye lenger med å holde tidsplanen. Og denne kvelden var studioet booket fra kl 19:00, men ingen av gruppens medlemmer dukket opp før cirka midnatt. Men når de var på plass i studio, spilte de inn syv tagninger med grunnkomp. Disse besto av veiledende vokal, gitar, trommer og pianette. Sistnevnte ble spilt av produsent George Martin. Det spesielle var at i versene spilte han ikke på tangentene, men direkte på strengene siden pianolokket var åpnet. Tagning 7 ble best og Starr la på mer trommer. Videre ble instumentene samlet til å utgjøre kun et spor på en ny firesporsteip. Fem forsøk på dette ble gjort og resultatet ble kalt tagning 12. Dagen etter la Starr på enda mer trommer, McCartney la på bass mens George Harrison bidro med det indiske instrumentet tamboura. Lyden av sistnevnte inntreffer 1:36 inn i sangen.[4]
21. mars 1967 ble opptaket av tamboura kjørt sammen med grunnkompet inn på en ny firesporsteip. Det samme skjedde med bass og trommer som utgjorde spor 2. Dermed hadde de to spor til rådighet for vokal og kor. De gjorde riktignok opptak, men forsøket strandet grunnet at Lennon følte seg uvel. George Martin tok han med seg opp på taket av studioet for å trekke frisk luft (utenfor inngangen til studioet var uaktuelt grunnet mange fans som befant seg der). Martin dro ned til studio igjen, men Lennon ble igjen. Da McCartney og Harrison fikk høre det, løp de opp og hentet ham. De visste nemlig årsaken til at Lennon følte seg uvel; han hadde ved en feiltagelse tatt LSD. Senere på kvelden fikk de besøk av en annen gruppe som gjorde innspillinger i samme bygning, nemlig Pink Floyd. Dessverre fikk de ikke møtt Ringo Starr siden det var kun planlagt å legge på vokal.
To dager senere la de på vokal på to spor, før de igjen måtte kjøre alle sporene over til en ny firesporsteip hvor vokalsporene utgjorde spor 3. Siste arbeid på sangen var å legge på conga (Starr), piano (George Martin), gitar (Harrison) og håndklapp (McCartney og Lennon).[5]
Musikere og instrumenter[rediger | rediger kilde]
- Paul McCartney: bass, håndklapp, vokal
- John Lennon: gitar, håndklapp, kor
- George Harrison: gitar, tamboura, kor
- Ringo Starr: trommer, conga
- George Martin: piano, pianette
Paul McCartney konsert debuterte med «Getting Better» i Oakland 1. april 2002 og spilte den fram til og med 1. juni 2003 da han spilte i Liverpool. Et og samme opptak ble utgitt på konsertalbumene Back in the US (utgitt 2002) og Back in the World (utgitt 2003).[7]
Coverversjon[rediger | rediger kilde]
Status Quo spilte inn en versjon til filmen All This and World War II. Soundtrack albumet av samme navn kom ut 5. november 1976.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201
- ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 313/314
- ^ Sheff, David (1981). The Playboy Interviews with John Lennon & Yoko Ono ISBN 0-425-05989-8
- ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 102
- ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 104
- ^ Ryan, Kevin & Kehew, Brian (2006) Recording the Beatles, Curvebender Publishing ISBN 978-0-978-52000-7 s. 455
- ^ Informasjon fra Paul McCartneys offisielle webside. Arkivert 3. juli 2012 hos Wayback Machine.