Gertrud Scholtz-Klink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gertrud Scholtz-Klink (1902-1999) fotografert 1934. Hun var «rikskvinnefører» i det nasjonalsosialistiske Tyskland og leder av kvinneorganisasjon NS-Frauenschaft fra 1934 til andre verdenskrigs slutt i 1945.
Gertrud Scholtz-Klink sammen med blant andre SS-sjefen Heinrich Himmler (til venstre) i 1943.

Gertrud Scholtz-Klink (født 9. februar 1902 i Adelsheim Baden-Württemberg som Gertrud Emma Treusch, død 24. mars 1999 i Bebenhausen i Baden-Württemberg) var «rikskvinneleder“ (Reichsfrauenfuhrerin) i kvinneorganisasjonen NS-Frauenschaft innen det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP før og under andre verdenskrig.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Gertrud Scholtz-Klink gjør hitlerhilsen sammen med (fra venstre) Reichsführer-SS Heinrich Himmler, Hitlers stedfortreder Rudolf Hess, riksungdomsfører Baldur von Schirach og hans etterfølger Arthur Axmann under et Hitlerjugend-arrangement i Berlin februar 1939.

Gertrud Scholtz-Klink ble medlem av NSDAP i 1929 og ble leder av kvinneseksjonen i Berlin. Hun giftet seg med Günther Scholtz i 1932, men de ble skilt i 1938.

Scholtz-Klink ble utpekt til leder for kvinneorganisasjonene NS-Frauenschaft og Deutschen Frauenwerkes etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. I 1936 ble hun utpekt som leder for kvinnebyrået i den tyske arbeidstjenesten Reichsarbeitsdienst.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter det tredje rikets fall ble Gertrud Scholtz-Klink internert i en sovjetisk krigsfangeleir, men klarte å rømme kort tid etter. Sammen med sin tredje ektemann tilbragte hun tre år under falsk identitet. 28. februar 1948 ble hun identifisert og arrestert. En fransk militærrett dømte henne først til 18 måneders fengsel for dokumentforfalskning. I mai 1950 ble hun dømt til ytterligere 30 måneders fengsel. I tillegg fikk hun forbud mot å delta i fagbevegelsen, arbeide som journalist eller lærer i ti år.

Etter at hun ble løslatt fra fengsel i 1953, flyttet hun tilbake til Bebenhausen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

I 1978 ga hun ut boken Kvinnen i det tredje riket (Die Frau im Dritten Reich). I boken støttet hun nasjonalsosialismens ideologi. Det samme gjorde hun i et intervju med historikeren Claudia Koonz tidlig på 1980-tallet.

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til