Gert Wollheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gert Heinrich Wollheim (11. september 189422. april 1974) var en tysk maler, som regnes for tilknyttet den nye objektiviteten og senere ekspresjonismen som arbeidet i USA fra 1947 og til han døde.

Han ble født i Dresden-Loschwitz og studerte ved kunstakademiet i Weimar fra 1911 til 1913. Ble såret som soldat i den første verdenskrig og slo seg ned i Berlin til han, sammen med akademikameraten Otto Pankok, Ulfert Lüken, Hermann Hundt og andre startet en kunstnerkoloni i Remels, Østfrisien i 1919. Forsøket strandet hurtig, og Pankok og Wollheim flyttet til Düsseldorf der de ble med i kunstbevegelsen Neuen Rheinland. Max Ernst, Ulrich Leman og Otto Dix var også med. Aktiv medarbeider med bidrag i flere tidsskrifter, som «Der Aktivistenbund», «Das Ey», «Das junge Rheinland» og arbeiderpamfletten «Freie Erde». Oppnådde å bli saksøkt i 1922 for et bilde som var stilt hos kunsthandler Johanna Ey. Da han flyttet til Berlin i 1925, endret stilen seg til å bli kjølig objektiv.

I tillegg til å lage bilder, var han aktiv med å stifte og å delta i frie kunstnergrupper. Han ble derfor raskt singlet ut av nazistene som potensiell uvenn, og flyktet allerede i 1933 via Frankrike og Sveits, inntil han tilbragte tiden mellom 1942 og 1945 et sted i Pyreneene. Tre av bildene hans ble vist på utstillingen av «Entartete Kunst». En del av de øvrige bildene var i mellomtiden beslaglagt og ødelagt.

Han flyttet til USA i 1947 og giftet seg. Som forlover: dikteren Leonhard Frank

Retrospektivutstillinger i Düsseldorf (Kunstmuseum Düsseldorf) i 1993 og i Galerie Remmert und Barth 2001 August Macke Haus i Bonn arrangerte også en større retrospektiv utstilling om Wollheim i år 2000.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Michalski, Sergiusz (1994). New Objectivity. Köln: Benedikt Taschen. ISBN 3-8228-9650-0
  • Schmied, Wieland (1978). Neue Sachlichkeit and German Realism of the Twenties. London: Arts Council of Great Britain. ISBN 0-7287-0184-7