Gerhard Marcks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gerhard Marcks sammen med forbundskansler Helmut Schmidt i Bundeskanzleramt i Bonn i 1977

Gerhard Marcks (født 18. februar 1889 i Berlin, død 13. november 1981 i Burgbrohl, Eifel) var en tysk billedhogger. Han var også kjent som grafiker og keramiker. Han var med på å starte Bauhaus i 1919.

Marcks ble lærling hos billedhoggeren Richard Scheibe som 18-åring. Han giftet seg i 1914, og paret fikk etter hvert seks barn. Han var soldat i første verdenskrig, og fikk langvarige helseproblemer etterpå.

Han var aktiv i det politiske kunstmiljøet, og medlem av Novembergruppe og Arbeitsrat für Kunst (Arbeiderrådet for kunst), begge med en sosialistisk profil. I disse kom han sammen med bl. a. arkitekten Walter Gropius, Lyonel Feininger, Scheibe og andre.

Da Gropius startet opp Bauhaus i 1919, var Macke blant de fire første som ble ansatt, sammen med Feiniger og Johannes Itten. Han ble ansatt som «Formmeister» på keramikklinjen. Den andre læreren ved linjen, Max Krehan var en kjent pottemaker, og underviste i grunnleggende pottemakeri, som dreiing, glasur og brenning. Marcks hadde fagets historie og dekorerte en del potter, foruten å lage figurer og skulpturer. Han var også den som oppmuntret studentene til å være eksperimentelle.

Tidligere hadde Marcks laget former til en serie dyreskulpturer som ble reprodusert i porselen ved en porselensfabrikk. Interessen for dyrenes former viste igjen i den første grafikkmappen (porteføljen han laget for Bauhaus: (Neue Europäische Graphik I), slik som Die Katzen (kattene) og Die Eule (ugla), begge i tresnitt. Etter hvert ble han mer fokusert på menneskelig form, noe han fulgte opp resten av livet.

Pottemakeriet ble nedlagt i 1925, da Bauhaus flyttet til Dessau. Marcks flyttet da til Kunstgewerbeschule (kunsthåndverkskolen) i Burg Giebichenstein i Halle i (Sachsen-Anhalt). Da lederen, Paul Thiersch døde, ble Marcks oppnevnt som etterfølger. Han ble avsatt i 1933 som entartet. Flere av arbeidene hans ble beslaglagt, og utstilt på den famøse utstillingen i München i 1937, sammen med flere andre Bauhaus-kunstnere, som Herbert Bayer, Lyonel Feininger, Johannes Itten, Vasilij Kandinskij, Paul Klee, Laszlo Moholy-Nagy, Oskar Schlemmer og Lothar Schreyer.

Han fikk utstillingsforbud og ble truet med arbeidsforbud, men fortsatte å bo delvis i Tyskland også under den andre verdenskrigen. 52 av hans arbeider ble etterhvert konfiskert.[1] I perioder var han i Italia, hvor han bodde i Villa Romana i Firenze og Villa Massimo i Roma (tyskeide kunstnerboliger). Atelieret i Berlin ble bombet av de allierte i 1943, og mye av innholdet gikk tapt.

Etter krigen ble Marcks professor i skulptur ved Landeskunstschule (delstatskunstskole) i Hamburg. Han var der i fire år, til han trakk seg tilbake til Köln. Han formet flere minnesmerker over krigens ofre.

Han fikk Goethe-medaljen i 1949, og ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

I 1971 åpnet byen Bremen et eget «Gerhard Marcks Haus», som inneholder en stor samling av verker. (12 000 skisser, utkast og tegninger, 900 trykk og alle skulpturene, enten som eneavstøpninger eller i kopi, i alt 350). I USA er der en samling (68 tegninger, 65 trykk og 9 bronsefigurer) fra hans elev og medarbeider Marguerite Wildenhains gave til Luther College i Decorah.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Gerhard Marcks – bilder, video eller lyd

Galleri[rediger | rediger kilde]