Storkenebbslekta

Storkenebbslekta
	Skogstorkenebb
	Nomenklatur
	Geranium; L.
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Storkenebbordenen
Familie	Storkenebbfamilien
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	nesten hele verden, men hovedsakelig på den nordlige halvkule
	Inndelt i
	Se teksten;

Storkenebbslekta (Geranium) er en slekt i storkenebbfamilien. Karakteristisk for slekta er frukta som har gitt opphav til navnet (og hele familiens navn): Griffelen blir i frukt til en lang, stiv søyle som kan minne om storkens, eller andre fuglers, nebb. Storkenebbslekta har ca 420 arter totalt^[1] og i Norge finnes rundt ti arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Ved basis av dette "nebbet" ligger de fem frøene inne i hvert sitt hylster. Dette hylsteret er sammenvokst med tynne spiler på "nebbet". Hos flere arter får disse spilene en indre spenning som bidrar til aktiv utkastelse av frøene når hylster rundt frøet plutselig løsner fra fruktas basis. Slik kan frøene spres flere meter fra planta.

Storkenebbslekta kjennetegnes av forgreina stengler med dypt flika blader. Blomstene har fem kronblader, begerblader og fruktblader. Det er to kretser av pollenbærere og følgelig ti pollenbærere. Blomsterfargene går i hovedsak i rosa til purpur, men hvitt er heller ikke uvanlig særlig hos skogstorkenebb.

Det er et drøyt titalls opprinnelige norske arter^[2] og samla finnes de i de fleste terrestriske habitater, men ingen er spesielt tilpassa fjellet (skogstorkenebb kan finnes godt over skoggrensa).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekta er kosmopolittisk i utbredelse. I Norge er det særlig to arter som er vanlig i store deler av landet: skogstorkenebb og stankstorkenebb. De fleste andre artene er noe varmekjære og finnes følgelig i Sør-Øst Norge og i fjordstrøk (engstorkenebb, blodstorkenebb, småstorkenebb, blankstorkenebb, lodnestorkenebb). I tillegg har en rekke arter en spredt utbredelse.^[2]