Georgij Lvov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georgij Lvov, ca. 1919

Georgij Jevgenjevitsj Lvov (russisk: Георгий Евгеньевич Львов, født 21. oktoberjul./ 2. november 1861greg. i Dresden, død 7. mars 1925 i Paris) var en russisk fyrste og politiker. Han var landets første statsminister etter februarrevolusjonen og styrte landet i den provisoriske regjeringen fra 23. mars til 7. juli 1917.

Lvov var utdannet jurist fra Statsuniversitetet i Moskva, og gikk deretter inn i statsadministrasjonen. I 1905 gikk han inn i Kadettpartiet, og året etter ble han valgt inn i statsdumaen.

Etter at Nikolaj II abdiserte i mars 1917 ble det dannet en midlertidig regjering med Lvov som leder. Lvov hadde også vervet som innenriksminister. I juli valgte Lvov å gå av til fordel for justisminister Aleksandr Kerenskij. Etter oktoberrevolusjonen ble Lvov arrestert av bolsjevikene, men han greide senere å flykte til Frankrike der han levde resten av livet i eksil.