George Whitefield
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
||||||||||||||||||||
George Whitefield (født 16. desember 1714, død 29. september 1770) var en anglikansk protestantisk prest som deltok i den første store vekkelsesbevegelsen, The Great Awakening i Storbritannia og særlig i de britisk nordamerikanske koloniene. Han var en av grunnleggerne av metodismen og generelt sett av den evangeliske bevegelse.[1] Han ble muligens den mest kjente predikanten i Storbritannia og Amerika på 1700-tallet, og på grunn av at han hadde reist gjennom alle de Amerikanske koloniene, trakk han store folkemengder og fikk bred mediadekning.
Referanser [rediger]
- ^ Mark A. Noll, The Rise of Evangelicalism: The Age of Edwards, Whitefield and the Wesleys (2010)
