George Hamilton Seymour
| George Hamilton Seymour | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. sep. 1797[1][2][3] Harrow | ||
| Død | 2. feb. 1880[1][2][3] (82 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eton College Merton College | ||
| Ektefelle | Gertrude Trevor (1831–ukjent)[4][5] | ||
| Far | Lord George Seymour[4][6] | ||
| Mor | Isabella Hamilton[4][6] | ||
| Søsken | Isabella Horatia Seymour[4] Emily Henrietta Seymour[4] | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Gravlagt | Kensal Green Cemetery | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath | ||
George Hamilton Seymour (født 21. september 1797, død 2. februar 1880) var en britisk diplomat.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Seymour ble født i Harrow, Middlesex, og var eldste sønn av Lord George Seymour (1763–1848, den sjuende sønn av Francis Seymour-Conway) og hans kone Isabella Hamilton (barnebarn av James Hamilton, 7. jarl av Abercorn).
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han ble først sendt til marinen, før han deretter ble sendt til Eton College, og i mars 1813 ble han utnevnt til Gentleman Usher Daily Waiter til George III. Han ble stipendiat ved Merton College, Oxford, og tok en bachelorgrad i 1818, før han fortsatte på en fil.kand i 1823.
Han hadde allerede i mars 1817 blitt utnevnt til attaché til det britiske gesandtskapet i Haag. Fra den gang ble hele hans karriere tilbrakt i diplomatiet. I desember 1819 ble han assistentsekretær og forfatter til daværende utenriksminister Lord Castlereagh, og Castlereaghs private sekretær i januar 1822. Han var også sammen med Castlereagh kort tid før hans selvmord i august 1822. I oktober 1822 ble han knyttet til Hertugen av Wellingtons spesielle oppdrag til Verona, Italia. Han ble sekretær i legasjonen i Frankfurt am Main den 18. august 1823 og ble overført den 6. september 1826 til Stuttgart, 28. desember 1827 til Berlin, og den 30. juli 1829 til Konstantinopel.
Den 13. november 1830 ble Seymour utnevnt til diplomat i Firenze. I 1831 ble han sendt på et (mislykket) spesialoppdrag til Roma, der England ikke hadde noen fast representasjon på dette tidspunktet, for å prøve å overtale Pave Gregor XVI å ta en forsonlig linje overfor opprørerne i 1830–1831 og garantere for borgerrettighetene. Den 21. juli 1831 giftet han seg med Gertrude Brand (død 1883), som var tredje datter av Henry Trevor. De fikk fire sønner og tre døtre. Den 27. november 1835 ble han utnevnt til statsråd og fullmakt til det belgiske rettsvesen, der han deltok i forhandlingene hvor Belgias uavhengighet var endelig sikret. Den 10. desember 1846 ble han flyttet til Lisboa i samme ærend, og han representerte den britiske regjeringen gjennom store deler av perioden med opprør da den britiske makt støttet den portugisiske tronen.
I 1850 ønsket lord Palmerston å sende han til Berlin, mens dronning Victoria ville at han skulle til Berlin for Lord Bloomfield og i april 1851 dro Seymour til St. Petersburg i stedet. Han er her best kjent for "Seymour-samtalene" med Nikolaj I av Russland i januar-februar 1853. Tsaren som var oppmuntret av dannelsen av Aberdeen-koalisjonen i Storbritannia, stilte igjen spørsmålet om beredskap dersom Det ottomanske riket skulle kollapse som han før hadde diskutert med Lord Aberdeen og daværende statsminister Sir Robert Peel da han besøkte London i 1844. Samtalene ble senere fortalt i «St. Petersburg Gazette» og «The Times», og bidro til den britiske troen på at tsaren var aktivt ønsket oppløsning av Det osmanske riket. Seymour ble kalt tilbake i februar 1854, like før Storbritannias inntreden i krimkrigen. Han ble pensjonert i oktober 1854, men ble kalt tilbake for å gå som utsending til Wien i november 1855 for å delta i de internasjonale diskusjonene som til slutt førte til krimkrigens slutt og Paris-traktaten fra 1856. Han trakk seg endelig tilbake i april 1858.
Seymour ble utnevnt storkorsridder av Guelferordenen 16. mars 1836 og storkorsridder av Order of the Bath den 28. januar 1847. Han ble på bakgrunn av ordensutnevnelsen opphøyet i ridderstanden og hadde rett til å føre tiltaleformen Sir foran sitt navn. Den 21. november 1855 ble han medlem av det kongelige rådet.
Han døde den 2. februar 1880 i sitt hjem i London, og ble gravlagt i Kensal Green Cemetery .[7].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p2461.htm#i24610, oppført som Rt. Hon. Sir George Hamilton Seymour[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nc6tms, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p2461.htm#i24610, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ thepeerage.com Rt. Hon. Sir George Hamilton Seymour