George David Birkhoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
George David Birkhoff
George David Birkhoff
George David Birkhoff
Født 21. mars 1884
Overisel, Michigan
Død 12. november 1944 (60 år)
Cambridge, Massachusetts
Nasjonalitet Amerikansk
Institusjoner Harvard University
Yale University
Princeton University
Radcliffe College
Alma mater University of Chicago
Fagfelt Matematikk
Akademisk veileder E. H. Moore
Doktorgrads-
studenter
Clarence Adams
David Bourgin
Robert D. Carmichael
Hyman Ettlinger
Bernard Koopman
Rudolph Langer
Charles Morrey
Marston Morse
I. M. Sheffer
Marshall H. Stone
Joseph L. Walsh
Hassler Whitney
David Widder
Kjent for ergodeteoremet

George David Birkhoff (født 21. mars 1884 i Overisel, Michigan, død 12. november 1944 i Cambridge, Massachusetts) var en amerikansk matematiker. Han var en av de viktigste lederne innen amerikansk matematikk i sin generasjon, og på sitt beste ansett av mange som den fremste amerikanske matematikeren.

Matematikeren Garrett Birkhoff (1911–1996) var hans sønn. Leroy P. Steele-prisen ble innstiftet til minne om blant andre George David Birkhoff.


Karriere[rediger | rediger kilde]

Birkhoff studerte først ved Harvard University og tok doktorgraden på en avhandling om differensialligninger ved University of Chicago. Selv om E. H. Moore var hans veileder, ble han var mest påvirket av skriftene til Henri Poincaré. Etter å ha undervist ved University of Wisconsin og Princeton University, ble han professor ved Harvard University fra 1912 inntil sin død. Han hadde en stor innvirkning matematikere i USA, gjennom undervisningen og banebrytende forskingen sin. Forskingen hans var hovedsakelig innen matematisk analyse og analyse benyttet på dynamiske system, der navnet hans særlig er knyttet opp mot det såkalte ergodeteoremet, som har mange bruksområder.

På slutten av livet utga Birkhoff to litt annerledes verk. I hans Aesthetic Measure fra 1933 konstruerte han en matematisk teori for estetikk. Mens han skrev boken, brukte han et år på å studere kunsten, musikken og poesien til forskjellige kulturer rundt om i verden. Hans Electricity as a Fluid fra 1938 kombinerte hans ideer om filosofi og vitenskap. Hans gravitasjonsteori fra 1943 er også gåtefull, siden Birkhoff viste (men ikke syntes å legge vekt på) at hans teori tillater som kilder bare stoff som er en perfekt væske hvor lydens hastighet må være lik lysets hastighet.

Verv[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1941Basic Geometry (sammen med Ralph Beatley)
  • 1933Aesthetic Measure
  • 1928Dynamical Systems
  • 1923Relativity and Modern Physics
  • 1917Dynamical Systems with Two Degrees of Freedom Trans. Amer. Math. Soc. 18: 199–300.
  • 1913Proof of Poincaré's geometric theorem Trans. Amer. Math. Soc. 14: 14–22.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]