George Allison
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.| George Allison | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. oktober 1883 {Darlington, Durham, England |
||
| Død | 13. mars 1957 (73 år) | ||
| Trenerkarriere | |||
| År 1934-1947 |
Klubber Arsenal |
||
George Allison (født 24. oktober 1883, død 13. mars 1957) var en engelsk fotballjournalist, kringkastingsmann og manager.
Født i Darlington, så startet Allison sin karriere som journalist det nordøstlige England før han flyttet til London i 1905. Han ble tilknyttet Woolwich Arsenal som klubben programredaktør, og han fortsatte denne tilknytningen etter at klubben flyttet til Highbury og endret navnet til Arsenal. Han var kommentator for den første FA-cup finalen som ble sendt direkte på radio, mellom Arsenal og Cardiff City i 1927. Han viste også frem sin alsidighet innen sport ved å assistere BBCs galoppkommentator Meyrick Good, da den første radiooverføringen fra Grand National ble overført en måned tidligere.
På dette tidspunktet hadde Allison blitt medlem av Arsenals styre, han var først sekretær i klubben og deretter administrerende direktør. Etter det uventede dødsfallet til Arsenal manager Herbert Chapman i januar 1934, ble Allison utnevnt som ny permanant manager om sommeren samme året. Under ledelse av Chapman og den midlertidige manageren Joe Shaw, hadde Arsenal vunnet ligamesterskapet to år på rad (1932-33 og 1933-34), og Allison sikret et hat-trick med ligaseieren også i 1934-35. Han førte også laget til seier i FA-cupen i 1935-36 og ett nytt ligamesterskap i 1937-38.
Allison opptrådte i filmen fra 1939 som ble spilt inn på Arsenal Stadium, Highbury, The Arsenal Stadium Mystery, hvor han hadde en "talerolle" som seg selv. Blant hans replikker var en han uttalte etter første omgang av kampen: "It's one-nil to the Arsenal. That's the way we like it", en setning som passet inn med et kampresultat (1-0) som laget ofte hadde mange tiår senere.
Allison hadde en "fingrene av fatet" holdning til sin rolle som manager, i motsetning til sin forgjenger Chapman. Joe Shaw og Tom Whittaker hadde ansvaret for trening og lagdisiplinen, mens Allison konsentrerte seg om overgangsmarkedet og klubbens forhold til media. Arsenalspilleren Bernard Joy fortalte senere: "Han var taktfull, vennlig og godhjertet. Men han kom til kort når det kom til behandlingen spillere, og han manglet profesjonelle dybden når det kom til kunnskap om spillet". Allisons tilhengere refererte til titlene som ble vunnet under hans ledelse, men mot slutten av 1930-tallet var ikke Arsenal lenger det altvinnende laget som de hadde vært. Allison klarte ikke å erstatte mange av stjernene som var på laget i første halvdel av tiåret, spesielt Alex James.
I tiden under den andre verdenskrig var de offisielle turneringene i England suspendert, og etter krignes slutt så hadde mange av de suksessfylte spillerne (som f.eks. Cliff Bastin og Ted Drake) gitt seg med fotballen. Arsenal endte på en skuffende trettendeplass i 1946-47, og Allison som nå var godt oppe i sekstiårene og lei av å lede fotballag, bestemte seg for å tre tilbake og slutte med fotballen. Han døde i 1957 etter flere år med sykdom.
