George Alexander Macfarren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

George Alexander Macfarren (2. mars 181331. oktober 1887) var en engelsk komponist.

Macfarren ble født i London, og kom inn på Royal Academy of Music i 1829. I 1830 ble en symfoni som han hadde komponert oppført. Ved åpningen av Queens Theatre i Tottenham Street i regi av hans far hadde han skrevet en ouverture. Hans Chevy Chace-ouverture, det orkestrale verket som han er mest kjent for, ble skrevet så tidlig som 1836, og i løpet av en enkelt natt.

Da Macfarren forlot Akademiet i 1836 arbeidet han et ord som en musikklærer på øya Man og skrev der to operaer som ikke hadde store suksess. I 1837 ble han utpekt til professor ved Akademiet og skrev så sin ouverture over Romeo og Julie. I løpet av det påfølgende året komponerte han The Devil's Opera, et stykke som er blitt betraktet som hans beste verk.

I 1845 ble han dirigent ved Covent Garden og satte opp Antigone med musikk av Felix Mendelssohn. Hans egen opera, An Adventure of Don Quixote, ble satt opp under ledelse av Alfred Bunn ved Drury Lane i 1846. Hans påfølgende operaer inkluderte King Charles II (1849), Robin Hood (1860), She Stoops to Conquer (1864), og Helvellyn (1864).[1]

Gradvis tap av synet, som hadde vært dårlig siden barndommen, resulterte i total blindhet i 1865, men han overkom vanskelighetene ved å ansette en amanuensis i komposisjon, og kun således fortsette i sitt arbeid uten avbrytelser.

Da Sterndale Bennett avtrådte etterfulgte Macfarren som lektor ved Royal Academy of Music i februar 1875, og i mars samme år ble han professor i musikk ved Universitet i Cambridge. Kort tid etter begynte han med en rekke oratoriers: St John the Baptist (Bristol, 1873); Resurrection (Birmingham, 1876); Joseph (Leeds, 1877); og King David (Leeds, 1883). Til tross for solide komposisjoner og hans dyktighet i å behandle innholdet er det i dag vanskelig å lytte til dem uten å smile av den ubevisst humoristiske behandlingen av dramatiseringen av de bibelske fortellingene.

Macfarren ga mange forelesninger av stor verdi og hans teoretiske verk, som Rudiments of Harmony og avhandlingen om kontrapunkt vil sannsynligvis leve lengre enn hans komposisjoner. Blant hans teoretiske verker var også en analyse av Ludwig van Beethovens Missa Solemnis som ble utgitt i 1854.[2]

Han ble adlet i 1883 og døde plutselig i London den 31. oktober 1887.

To av hans symfonier har blitt spilt inn på plate, hans fjerde og syvende av Queensland Philharmonic Orchestra dirigert av Werner Andreas Albert, og det har også hans Chevy Chace-ouverture.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Banister, Henry Charles (1891): George Alexander Macfarren: his life, works, and influence. London: G. Bell & Sons. OCLC 1720974.