Georg Wilhelm Pabst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Wilhelm Pabst med skuespilleren Albert Préjean under innspillingen av filmen Die Dreigroschenoper i 1931.

Georg Wilhelm Pabst, vanligvis forkortet til G. W. Pabst (født 25. august 1885 i Raudnitz, Böhmen; død 29. mai 1967 i Wien) var en østerriksk filmregissør hvis hovedverk ble til på 1920- og 30-tallet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Pabst arbeidet opprinnelig med teater før han debuterte som filmregissør i 1923. Filmen Die freudlose Gasse (Den gledesløse gaten, 1925) med Greta Garbo og Asta Nielsen regnes som Pabsts gjennombrudd. Den var også den første av en rekke sosialkritiske, tildels politisk radikale, filmer fra hans hånd. Også Pandoras eske (Die Büchse der Pandora, 1929), hans siste stumfilm skulle bekrefte Pabsts evne til å kombinere sosialt og politisk kontroversielt materiale med betydelig publikumsappell. Hans første lydfilmproduksjon, Westfront) (Vestfronten, 1930) skapte i likhet med Lewis Milestones mer kjente filmatisering av Erich Maria Remarques roman Intet nytt ved Vestfronten debatt på grunn av sitt klare pasifistiske budskap. Med to enda mer radikale verk, en filmatisering av Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaen (Die Dreigroschenoper, 1931) og den internasjonalistisk orienterte Kameratschaft (Kameratskap, 1931) befestet han sin posisjon på den politiske venstresiden.

Da NSDAP kom til makten befant Pabst seg i Frankrike. Istedenfor å vende tilbake til Tyskland, hvor han hittil hadde hatt sitt hovedvirke, flyttet han til Hollywood, dog uten særlig suksess, slik at han i 1936 bosatte han seg i Paris, hvor han spilte inn tre underholdningspregede filmer. Tre år senere bestemte han seg for en endelig emigrasjon til USA. Imidlertid ble disse planene kullkastet av krigsutbruddet, slik at han ikke lenger var istand til å forlate Det tredje riket. Under krigen regisserte han et par underholdningfilmer.

Efter annen verdenskrig var Pabst ikke istand til å knytte an til sine suksesser fra mellomkrigstiden. Han arbeidet i en rekke land, blant annet Østerrike, Italia of Tyskland, men måtte med tiden nøye seg med oppdragsverk. Imidlertid fikk han i 1953 en meget god mottagelse som operaregissør med fire oppsetninger i Italia, blant annet en storslått iscenesettelse av Aïda med Maria Callas i hovedrollen.[1]

Han ble rammet av Parkinsons sykdom i 1957, hva som satte sluttstreken for hans karriere. Han døde i 1967, og ble bisatt i en æresgrav i Wiens hovedgravlund, Zentralfriedhof.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • 1923: Der Schatz
  • 1924: Gräfin Donelli
  • 1925: Die freudlose Gasse (Den gledesløse gaten)
  • 1926: Geheimnisse einer Seele
  • 1926: Man spielt nicht mit der Liebe
  • 1927: Die Liebe der Jeanne Ney
  • 1928: Abwege
  • 1929: Die Büchse der Pandora (Pandoras eske)
  • 1929: Tagebuch einer Verlorenen
  • 1929: Die weiße Hölle vom Piz Palü (Regi sm. Arnold Fanck)
  • 1930: Westfront 1918. Vier von der Infanterie (Vestfront)
  • 1930: Skandal um Eva
  • 1931: Die Dreigroschenoper (Tolvskillingsoperaen)
  • 1931: Kameradschaft (Kameratskap)
  • 1932: Die Herrin von Atlantis
  • 1933: Don Quixote
  • 1933: Du haut en bas
  • 1934: A Modern Hero
  • 1936: Mademoiselle Docteur
  • 1938: Le drame de Shanghai
  • 1939: Jeunes filles en détresse
  • 1941: Komödianten
  • 1943: Paracelsus
  • 1945: Der Fall Molander (ikke ferdigstilt)
  • 1948: Der Prozeß
  • 1949: Geheimnisvolle Tiefe
  • 1949: Duell mit dem Tod
  • 1953: La voce del silenzio
  • 1953: Cose da pazzi
  • 1954: Das Bekenntnis der Ina Kahr
  • 1955: Der letzte Akt
  • 1955: Es geschah am 20. Juli
  • 1956: Rosen für Bettina
  • 1956: Durch die Wälder, durch die Auen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Music: Pabst's Blue Ribbon. Time Magazin (10. august 1953). Besøkt 17. juni 2012.