Georg Sabinus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Sabinus

Georg Sabinus, egentlig Georg Schüler (født 23. april 1508 i Brandenburg an der Havel, død 2. desember 1560 i Frankfurt an der Oder) var professor i poesi og første rektor ved Albertina-universitetet i Königsberg. Han var også en anerkjent dikter og diplomat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sabinus var sønn av borgermesteren i Altstadt Brandenburg Balthasar Schüler. Han studerte litteratur og jurisprudens i Wittenberg fra 1523/24 til 1533. I denne tiden tok han sitt dikternavn, «Sabinus». I Wittenberg holdt bl.a. Martin Luthers allierte Philipp Melanchthon forelesninger, og Sabinus ble tatt imot i hans hus. På en studiereise 1533/34 til Italia gjorde han en rekke viktige bekjentskaper, som han kunne takke for sin utnevnelse til romersk (pavelig) pfalzgreve. Etter hjemkomsten forlovet han seg med Melanchtons datter Anna (1520–1547), som han ble gift med i 1536. Ekteskapet var på grunn av Sabinus' oppfarende natur og Annas bortskjemte barndom ikke lykkelig.

Etter et lengre opphold hos Mainz-erkebiskopen Albrecht av Brandenburg ble han i 1538 professor i poesi ved Viadrina-universitetet i Frankfurt an der Oder. Den 17. august 1544 kunne hertug Albrecht av Brandenburg-Preussen innvie sitt universitet i Königsberg, og utnevnte Sabinus til første rektor.

Albertina nøt allerede fra begynnelsen en lovfestet frihet. Universitetet ble tilfluktssted for undertrykte troende fra både tyske og øvrige europeiske land. De første årtiene etter grunnleggelsen forløp stormfullt. Det kom til bl.a. den evangeliske dogmestrid. Hertugen hadde mot fakultetets vilje tvunget gjennom ansettelsen av Andreas Osiander på en teologisk lærestol.

Etter uenighet med professoren og hertugen reiste Sabinus i 1555 tilbake til Frankfurt/Oder og ble her kurfyrstelig råd og gesandt. Den brandenburgiske kurfyrste Joachim II sendte ham på en rekke diplomatiske oppdrag i utlandet. I Året 1560 ble han syk under en reise for kurfyrsten til Italia, reiste vinteren tilbake til Frankfurt/Oder og døde kort etter.

Han var i sin tid en kjent og etterspurt forfatter av hyldningsdikt og lærestykker, dessuten skrev han fortolkninger og historiske arbeider. I Ovids ånd forfattet han elegier og valgte sitt navn etter den romerske dikter Sabinus.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Poemata. 1544 og 1558
  • Sabini carmina. Leipzig 1563

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • P. Albinus: Vita Sabinus. Welack, 1588 (utvidet utgave ved Crusius, Liegnitz 1724)
  • Töppen: Die Gründung der Universität zu Königsberg und das Leben ihres ersten Rectors Georg Sabinus. Königsberg 1844
  • Heffter: Erinnerungen an Georg Sabinus. Leipzig 1844
  • Walther Hubatsch unter Mitarbeit von Iselin Gundermann: Die Albertus-Universität zu Königsberg/Preußen in Bildern. Würzburg 1966; 2. Aufl. - Nachdruck der Ausgabe Duderstadt: Mecke 1993 (ISBN 3-923453-53-1).