Georg Joseph Vogler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Joseph Vogler

Georg Joseph Vogler (også Abbé Vogler eller Abt Vogler; født 15. juni 1749 i Würzburg; død 6. mai 1814 i Darmstadt) var en tysk komponist, organist, kapellmester, prest, musikkpedagog og musikkteoretiker.

Liv[rediger | rediger kilde]

Vogler studerte rettslære og teologi i Bamberg. 22 år gammel ble han kapellan ved kurfyrsten av Mannheims hoff. Fyrsten hjalp ham til et musikkstudium i Italia, der Vogler studerte hos Francesco Antonio Vallotti og andre. I 1775 ble han presteviet i Roma og vendte deretter tilbake til Mannheim. Her bearbeidet han blant annet Händels Messiah og oppførte verket i 1777/1778.

I årene etter oppholdt Vogler seg i Paris, der han var ansvarlig for operaoppføringer. I 1784 kom han tilbake til Mannheim som kapellmester selv om kurfyrst Karl Theodor i mellomtiden var flyttet til München. I 1786 ble Vogler hovkapellmästare og hoffkomponist ved kong Gustav IIIs hoff i Stockholm. En av oppgavene var å gi tronfølgeren musikkundervisning, med enkelte avbrudd gjorde han dette fram til 1799. Arbeidskontrakten gav Vogler ferie halve året, og i feriene foretok han omfattende reiser i Europa. Senere oppholdt han seg to år i Praha og fire år i Wien. Først i 1807 tok han fast ansettelse igjen, denne gang som hoffkapellmester i Darmstadt.

Vogler brukte størstedelen av formuen sin på modernisering av orgler og fikk tilslutt økonomiske problemer da kostnadene for utvikling av et nytt orkestrion løp løpsk.

Virke[rediger | rediger kilde]

Voglersche Tonkreis

Vogler var en produktiv komponist som skrev symfonier, operaer, syngespill, balletter, messer, salmer, rekvier, te deumer, kantater, motetter, orgelverk og scenemusikk, blant annet til Shakespeares Hamlet. Orgelverkene er mest tallrike, med omtrent 150 preludier.

Som musikkpedagog utmerket han seg ved å opprette flere musikkskoler. De mest kjente elevene hans er Franz Danzi, Bernhard Anselm Weber, Carl Maria von Weber, Giacomo Meyerbeer og Johann Gänsbacher. Vogler var en representant for Mannheimerskolen og formulerte retningens stilistikk i tidsskriftet Betrachtungen der Mannheimer Tonschule (Mannheim 1778–1781).

Voglers musikkteoretiske betydning skyldes hovedsakelig at han anvendte sifre til å beskrive de ulike harmonitrinnene. I 1778 publiserte han systemet som Voglersche Tonkreis. Han fikk også betydning for moderniseringen av orgelbyggingen og finansierte med egne private midler ombyggingen av over tretti orgler over hele Europa.

Voglers ulike prosjekter var på ingen måte uomstridte. Etter en polemisk anmeldelse av hans Kurpfälzische Tonschule, raste det en flere år lang personforfølgelse, hovedsakelig framført av nordtyske musikkteoretikere – spesielt Johann Nikolaus Forkel. I et brev fra 1777 karakteriserte Wolfgang Amadeus Mozart Vogler som en person som «innbiller seg mye, men kan lite», og også dette bidro til et stort sett negativt bilde av Vogler.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Komposisjoner[rediger | rediger kilde]

  • 6 Klaviertrios op. 1
  • 6 leichte Violinsonaten op. 3
  • 6 Klavierkonzerte op. 5
  • 6 Sonaten für Klavier und Violine, Cello ad libitum op.6
  • 12 Divertissements für Klavier op. 7
  • 4 Streichquartette (in f, As, F, Es)
  • 6 Quartette für Flöte, Violine, Bratsche und Cello in (B, Es, F, D, A, C)
  • Concerto Corno di caccia in F (1800)
  • 4 Requiem in c, d, Es, e (ca 1770)
  • Requiem med «Libera me» i g-moll (1776)
  • Sørgemusikk for Louis XVI. for orkester (1793)
  • Castore e Polluce
  • Ballettmusikk til en komisk ballett
  • Scenemusikk til Shakespeares Hamlet

Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Tonwissenschaft und Tonsetzkunst; Mannheim, 1776
  • Stimmbildungskunst; Mannheim, 1776
  • Kurpfälzische Tonschule; Mannheim, 1778
  • Gründe der Kurpfälzischen Tonschule in Beispielen; Mannheim, 1778
  • Organist-Schola; Stockholm, 1798 (Digitalisert)
  • Systhême de simplification pour les orgues par l’abbé Vogler; 1798
  • Clavér-Schola; Stockholm 1798
  • Handbuch zur Harmonielehre und für den Generalbass; Praha, 1802
  • Die Scala oder personifizierte Stimmbildungs- und Singkunst, Text und Zergliederung; 1810
  • System für den Fugenbau; Offenbach, 1817

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Robert EitnerVogler, Georg Joseph. I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 40, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 169–177.
  • Robert Browning, Abt Vogler. Gedicht, 1864 (E-Text)
  • Thomas Betzwieser, Silke Leopold (red.), Abbé Vogler – ein Mannheimer im europäischen Kontext. Internationales Colloquium Heidelberg 1999. (= Quellen und Studien zur Geschichte der Mannheimer Hofkapelle; Bd. 7). Lang, Frankfurt am Main u. a. 2003, ISBN 3-631-50095-5
  • Rüdiger Thomsen-Fürst, Art. «Vogler, Georg Joseph», i Die Musik in Geschichte und Gegenwart. Andre omarbeidede utgave, red. av Ludwig Finscher, Personenteil Bd. 17, Kassel u.a. 2007, sp. 176–183, ISBN 978-3-7618-1137-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]