Georg Heinrich von Görtz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Heinrich von Görtz
Født1668[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Holstein
Død19. feb. 1719[2][4][5]Rediger på Wikidata
Stockholm
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena
NasjonalitetTyskland

Georg Heinrich von Görtz, friherre von Schlitz (født 1668 i Franken, død 19. februar 1719 (henrettet i Stockholm) var en tysk statsmann i svensk tjeneste og var Karl XIIs fremste minister i årene 17161718.

Da Karl XII kom hjem til Stralsund fra Det osmanske riket, var Görtz som øverste representant for hertugdømmet Holstein-Gottorp, en av de første som fikk besøke kongen. Han fikk etter hvert stor tillit til Görtz økonomiske forståelse og i realiteten ble Görtz Sveriges riksforstander. Gjennom dette fikk Görtz store fullmakter og han etablerte en krigsøkonomi (noe som i sin samtid imidlertid var et ukjent begrep), gjennom å tilegne et total statlig kontroll over all handel og eksport.

Görtz fikk orden på den svenske statens finanser, men ble også en lagelig syndebukk å rette oppmerksomheten mot etter Karl XIIs død. Han ble da arrestert etter ordre fra Ulrika Eleonora og henrettet 19. februar 1719.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Georg Heinrich von Görtz ble født i Franken i 1668 og vokste opp i Schlitz ved Fulda som sønn av en offiser. Han studerte noen år ved universitetet i Jena, hvor han fikk stukket ut et øye i en fektekamp. I 30-årsalderen fikk han tjeneste som kammerherre hos hertugen av Holstein-Gottorp, som på dette tidspunktet var en av Sveriges allierte. Hertugen ble imidlertid drept fire år senere i slaget ved Kliszów i 1702. Som en takk for at Görtz siden vendte tilbake til enken med hertugens lik, fikk han en plass i Holstein-Gottorps regjering.

Dette embetet skjøttet imidlertid Görtz svært bra og ble snart hertugdømmets ledende politiker. Hans politiske mål var å forsvare hertugdømmet mot Danmark. For å sikre dette, forhandlet han – til tross for sin allianse med Sverige, med Russland, Polen og Preussen som var Sveriges fiender i den store nordiske krig.

Da Karl XII var i Bender, forsøkte Görtz få et møte med den svenske kongen. Men på grunn av sykdom kom han ikke lenger enn til Wien. Men da Karl XII ankom Stralsund i desember 1714, var Görtz en av de første som fikk treffe ham. Görtz søkte hjelp fra Karl XII til å forsvare hertugdømmet og styrke forbindelsene mellom ham og hans søstersønn i Holstein-Gottorp som Görtz gjerne så som en tronfølger til den ugifte og barnløse Karl XII.

Karl XII var i begynnelsen skeptisk til Görtz, men da han kunne legge fram konkrete planer om hvordan Sverige kunne finansiere en ny hær, endret kongen holdning.

I svensk tjeneste[rediger | rediger kilde]

Karl XII (til venstre) og Görtz (til høyre)

I desember 1715 overtok Görtz store deler av Sveriges finanspolitikk. Men det fantes dem i den politiske toppen som ikke var fornøyde med Görtz. De hessiske politikerne med Frederik av Hessen i spissen så på Görtz som en trussel da han representerte Holstein-Gottorp, hvor Karl XIIs søstersønn var. Han var en kandidat til den svensk tronen og av den grunn var han en trussel mot at Frederik av Hessen (senere Frederik I) skulle få makten.

Görtz innførte snart beskatning av for eksempel parykker og tobakk, noe som var svært lite populært blant deler av befolkningen. Også pengevesenet ble reformert, da kobber og sølvmynter ble inndratt og erstattet av nødmynter. Disse tiltakene brakte landets finanser i orden. Imidlertid sparket kongen selv ben under denne politikken ved at han lot prege flere nødmynter enn hva det var dekning for og utover Görtz' råd, noe som førte til inflasjon og en allmenn misnøye. Men Karl XII lovet at alle nødmynter skulle bli skiftet ut etter krigen, noe som ikke skjedde.

I 1716 dro Karl XII atter ut i felt, denne gangen mot Norge. Det har i ettertid vært spekulert på om Görtz lurte kongen ut på dette felttoget, siden Norge var dansk område, men det har ikke vist seg å være historisk holdbart. Karl XII ble skutt den 30. november 1718 i Fredrikshald.

Arrestasjon og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Den 2. desember ble Görtz arrestert av Fredrik av Hessen i Tanums prestegård i dagens Tanumshede. Han ble ført av 300 gardister til Stockholm. Den 9. februar ble han dømt til døden av en jury som alle var blant dem som mislikte Görtz. Dommen ble framstilt av den kongelige kommisjonen hvor han ble anklaget for å ha utsatt undersåttene for lidelser og lagt til rette for krig.

Han ble halshogd 19. februar på rettestedet ved Hammarbyhöjden. Hans døde kropp ble begravet i den frosne jorden, noe som i sin samtid ble ansett som svært nedverdigende.

Ved Karl XIIs begravelse lette Görtz' trofaste venner opp liket av ham og fraktet dette til Hamburg i en reiseveske. Fra Hamburg ble liket fraktet videre til hans hjemby Schlitz i Hessen. På gravsteinen står følgende innskrift, som Görtz selv dikterte før sin død: Mors regis fides in regem mors mea (latin: «Troskap mot min konge ble min død»).

Görtz og ettertiden[rediger | rediger kilde]

Det er svært ulike oppfatninger i ettertid om Görtz. Bildet av baronen har nesten alltid vært dårlig. Senere forskning av Görtz har imidlertid fått fram et mer positiv bilde av ham. Hans finansielle disposisjoner har vist seg å ha vært svært viktige for de siste årene av stormaktstiden.

Men allerede på Gustav IIIs tid begynte bildet av Görtz å bli mer positivt. Gustav III selv var en beundrer av baronen. Men siden på 1800-tallet var historieskriverne svært negative mot ham, og brukte ham som en syndebukk for stormaktstidens fall.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Georg Heinrich, baron von Gortz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georg-Heinrich-Freiherr-von-Gortz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Georg Heinrich Goertz, von», Svensk biografisk leksikon-ID 13102[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hx1v3v, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fryxel, And.: «Om olagligheterna under rättegången mot Görtz», i: Nordisk Universitets-Tidskrift, København 1854.(fjerde hefte, s. 148flg.)
  • Görtz' liv har blitt skildret skjønnlitterært av Gunnar E. Sandgren i romanen Görtz (Bonniers 1984).