Georg Carl Amdrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Georg Carl Amdrup født (19. november 1866 i København, død 15. januar 1947 samme sted) var en dansk sjøoffiser, viseadmiral og polarforsker.

Amdrup ble offiser i 1888 og utnevnt til kaptein i 1905. Fra 1898 til 1900 ledet han Carlsbergfondets ekspedisjon til Øst-Grønland med formål å kartlegge og undersøke de til da helt uutforskede kyststrekningene mellom Tasiilaq og Scoresbysund. Ekspedisjonens resultater ble publisert i Meddelelser om Grønland, XXVII-XXIX.

Amdrup ble hedret for disse reisene med blant annet Fortjenstmedaljen i gull og Det Kongelige Danske Geografiske Selskabs gullmedalje. Han var Storkorsridder av Dannebrog og Dannebrogsmann.

Amdrup ga råd til Ludvig Mylius-Erichsen og anbefalte Danmarkekspedisjonen til Grønlands nordøstkyst 1906–1908, der han i 1906 ble medlem av komiteen og utga en beretning om denne ekspedisjonen i Meddelelser om Grønland, XLI.

Fra 1905 var Amdrup adjutant hos prins Valdemar og inntrådte i 1913 i Kommissionen for ledelsen af de geologiske og geografiske undersøgelser i Grønland (fra 1931: Kommissionen for videnskabelige undersøgelser i Grønland), der han var formann 1930–1931. Han ble utnevnt til kommandør i 1916, kontreadmiral i 1925 og viseadmiral i 1927. Amdrup var medlem av redaksjonen for Grønland i tohundredåret for Hans Egede's landing 1921 (Meddelelser om Grønland, LX og LXI).

Den 12. februar 1904 ektet han Alma f. Bloch (1883–1917), datter av maleren Carl Bloch og hustru Alma f. Trepka.

Kilder[rediger | rediger kilde]