Georg Büchner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Büchner
Georg Büchner som frimurer, ukjent kunstner ca. 1830
Født17. okt. 1813[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Goddelau, Darmstadt
Død19. feb. 1837[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (23 år)
Zürich
BeskjeftigelseMedisinerstudent
Utdannet vedUniversität Straßburg (18311833)
Universitetet i Giessen (1833–)
FarErnst Büchner
MorKaroline Reuss[7]
SøskenFriedrich Karl Christian Ludwig Büchner
Alexander Büchner
Wilhelm Büchner
Luise Büchner
NasjonalitetTysk
GravlagtZürich[8]
SpråkTysk
BevegelseVormärz
Debuterte1834
Aktive år1834
Signatur
Georg Büchners signatur

Karl Georg Büchner (1813–1837) var en tysk forfatter og dramatiker. Han regnes på tross av sin tidlige død, som en av de viktigste politiske forfattere under Vormärz.[9]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Karl Georg Büchner vokste opp i Darmstadt, og studerte fra 1831 medisin ved Universitetet i Strasbourg. Her bodde han hos en av professorene, Johann Jakob Jaeglé. Büchner ble etter kort tid hemmelig forlovet med Jaeglés datter Minna, og de holdt sammen helt til Büchners død.

Dikter og forfatter[rediger | rediger kilde]

Hans første manus, Dantons død, ble skrevet og utgitt (i en sterkt redigert form) i 1835. Lenz ble skrevet samme år. I 1836 fullførte han Leonce og Lena og et medisinskfaglig verk – som han samme år ble tildelt doktorgrad for ved Universitetet i Zurich. Han begynte også på manuset Woyzeck samme år.

2. februar 1837 pådro Georg Büchner seg tyfus. Han ble sengeliggende frem til 17. februar, da Milla kom på besøk. To dager senere døde han, bare 23 år gammel.

Büchners mest spilte drama i dag er Woyzeck, som er et ufullført fragment, og ble aldri oppført i forfatterens levetid. Dramaet ble først publisert i 1877. Stykket ble på 1900-tallet særlig kjent gjennom Alban Bergs opera Wozzeck fra 1926. Både operaen og originalversjonen hører i dag til standardrepertoaret på europeiske scener.

Det eneste stykket som Büchner fikk trykt i sin levetid, var dramaet Dantons død i 1835, og da i en beskåret versjon. Heller ikke dette ble uroppført før lenge etter hans død, i 1902.

Adaptasjoner av Büchners tekster[rediger | rediger kilde]

Operaen Wozzeck med musikk av Alban Berg vakte ved førsteoppførelsen i 1926 voldsom oppsikt med sitt nyskapende libretto og sin tolvtonemusikk. Den er i dag en av de mest spilte operaene fra 1900-tallet.

Woyzeck er filmatisert en rekke ganger; den mest kjente versjonen er trolig Werner Herzogs fra 1979 med Klaus Kinski i hovedrollen.

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[9]

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Der Hessische Landbote, politisk pamflett, 1834 (sammen med Friedrich Ludwig Weidig)
  • Dantons Tod, drama, 1835
  • Lenz, fortelling, 1835
  • Leonce und Lena, komedie, 1836
  • Woyzeck, drama, 1837
  • Pietro Aretino drama (tapt)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Georg Buchner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georg-Buchner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 18115, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0012665[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10646805[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heiner Boehncke, Peter Brunner, Hans Sarkowicz. Die Büchners oder der Wunsch, die Welt zu verändern. Societäts-Verlag, Frankfurt am Main, 2008.
  • Roland Bogards, Harald Neumeyer: Büchner-Handbuch. Leben-Werk-Wirkung. Metzler, Stuttgart 2009. ISBN 978-3-476-02229-5.
  • Theo Buck: Büchner-Studien (Zwei Bände), Rimbaud, Aachen 1990 und 2000:
  • Fausto Cercignani: Il «Woyzeck» di Büchner e il «Wozzeck» di Berg. In: Francesco Degrada, Wozzeck, Milano, Edizioni del Teatro alla Scala, 1997, 97-116.
  • Henry and Mary Garland. The Oxford Companion to German Literature. 2nd ed. by Mary Garland. Oxford: Oxford University Press, 1986. "Büchner, Georg", p. 121.
  • Barbara Neymeyr (Hrsg.): Georg Büchner. Neue Wege der Forschung. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2013. ISBN 978-3-534-24527-7.
  • Silvia Frank: Kennst du Georg Büchner?. Bertuch, Weimar 2011. ISBN 978-3-937601-87-8.
  • Michael Glebke: Die Philosophie Georg Büchners. Tectum, Marburg 1995, ISBN 3-89608-903-X.
  • Jan-Christoph Hauschild: Georg Büchner – Biographie. Metzler, Stuttgart/Weimar 1993, ISBN 3-548-26505-7.
  • Clemens Hillebrand: Labyrinthe, Arbeiten zu Georg Büchners Lenz. Scherrer & Schmidt, Köln 1996, ISBN 3-927753-10-6.
  • Gerhard P. Knapp: Georg Büchner. 3. Auflage, Metzler, Stuttgart 2000, ISBN 3-476-13159-9 (= Sammlung Metzler, Band 159).
  • Ariane Martin: Georg Büchner. Reclam, Stuttgart 2007, ISBN 978-3-15-017670-2.
  • Christian Milz: Georg Büchner. Dichter, Spötter, Rätselsteller. Passagen, Wien 2012, ISBN 978-3-7092-0053-7.
  • Christian Neuhuber: Georg Büchner. Das literarische Werk. Erich Schmidt, Berlin 2009, ISBN 978-3-503-09889-7.
  • Henri Poschmann: Georg Büchner. Dichtung der Revolution und Revolution der Dichtung. Aufbau, Berlin/Weimar 1983, ISBN 3-351-01267-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]