Geomyte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geomyte er en fortelling knyttet til konstruksjonen av ulike fantasilandskap, eller hvor en har søkt å forklare merkverdige former og merker i naturen med menneskelig, magisk eller trolsk aktivitet. Av disse finnes flere grupper.

  1. Historier om forsvunne steder; øya Atlantis, det fjerne handelsstedet Tarsis og kanskje også oldtidsbyene Sodoma og Gomorra.
  2. Fortellinger om omvendte verdener (mundus inversus), som Utopia, Slaraffenland, Cockaygne, og lignende.
  3. Forestillinger om mytiske steder; Edens hage, Helvete, Åsgård, og lignende.
  4. Opphavssagn som tjener til å forklare underlige fjellformasjoner eller opprinnelsen til ulike naturfenomen. Sosialantropologen Bronislaw Malinowski gjengir i sitt hovedverk, Argonauts of the Western Pacific (London 1932), mengdevis med opphavssagn av tydelig geomytisk karakter.

Sagn om troll og jøtner som blir til stein kan også rubriseres under begrepet geomyte. I Norge er det spesielt mange spor knyttet til sagn om St. Olavs kristningsferd og fluktruter. (Se også Krystalliseringsfigur.) Tallrike sagn forteller om fjelltraséer og sund som åpnet seg for å slippe Hellig Olav frem hvor det før var stengt. Geomytene står dessuten i nær forbindelse med folks oppfattelse av omgivelsene, deres kognitive kart.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edvardsen, Erik Henning: Huldreland - sunkne øyer daget opp av havet -. En studie i P. Chr. Asbjørnsens Skarvene fra Udrøst, et Eventyrsagn fra Nordlandene. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 8. Oslo 2015. ISBN 978-82-997953-6-4
  • Rooth, Anna Birgitta (1983): Från lögnsaga till paradis. Acta Universitatis Upsaliensis. Studia Ethnologica Upsaliensia 12. Uppsala. ISBN 91-554-1462-1
  • Vitaliano, Dorothy B. (Juni 1968): «Geomythology. The Impact of Geologic Events on History and Legend with Special Reference to Atlantis» i: Journal of the Folklore Institute. Volume V Number 1. Indiana University, s. 3-30.
  • Vitaliano, Dorothy B. (Juni 1971): «Atlantis: A Review Essay» i: Journal of the Folklore Institute Volume VIIII Number 1. Indiana University, s. 66-76.

Se også[rediger | rediger kilde]