Geoarkeologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Geoarkeologi er en tverrfaglig vitenskapelig disiplin, som bruker metoder og teknikker fra både arkeologi og geofag for å besvare arkeologiske spørsmål. Innen geoarkeologi fokuseres spesielt på samspillet mellom mennesker og miljø. Geoarkeologer studerer for eksempel geo-bioarkivene (innsjøbunner, torvmyrer, etc) for å rekonstruere evolusjon, og bruk av landskap og økosystemer i fortiden. I tillegg studerer geoarkeologer naturlige prosesser som påvirker (begravde) arkeologiske funnsteder og gjenstander. Man kan tenke på geomorfologiske, geologiske, hydrologiske, pedologiske og (bio)-kjemiske prosesser. Geoarkeologi berører kvartærgeologi, men forskjellen med mange av de kvartærgeologiske forskningsprosjektene er at omfanget av undersøkelsen, både i tid og rom, ofte er begrenset. Landskapsutviklingen rundt en rural bosetting i senmiddelalderen, krever en mer nøyaktige datering og, noen ganger, høyere oppløsning i de romlige dataene enn ofte er vanlig innenfor kvartærgeologi. I tillegg kan forskningsmålet innen kvartærgeologi være mer naturvitenskapelig orientert.

Subdisipliner[rediger | rediger kilde]

Innen geoarkeologi brukes ofte begrepene landkapsarkeologi og arkeometri. Landskapsarkeologer studerer primært utviklingen av det fysiske landskapet, og danner på denne måten grunnlag for den sosiale, religiøse og økonomiske tolkningen av paleolandskapet. Arkeometri er ofte knyttet til fysiske og kjemiske analyser av arkeologisk material.

Datainnsamling[rediger | rediger kilde]

Feltarbeid[rediger | rediger kilde]

Datainnsamling gjøres ofte ved gjennomføring av feltarbeid. Eksempler av geoarkeologisk feltarbeid er:

  • Geomorfologisk kartlegging. Det brukes for å undersøke forholdet mellom geomorfologiske enheter, og tilstedeværelsen (eller fraværet) av arkeologiske funnsteder.
  • Sedimentologiske beskrivelser. Studiet av sedimentære sekvenser i sedimentkjerner, prøvesjakter eller i naturlige blotninger kan benyttes for å oppdage arkeologiske funnsteder. Det blir også brukt til å lage landskapsrekonstruksjoner: hvordan landskapet med tid har endret seg.
  • Geofysisk forskning. Ved hjelp av geofysiske metoder som bakkepenetrerende radar (engelsk: Ground Penetrating Radar, GPR), magnetometri, og målinger av elektrisk resistans (motstand) kan jordoverflaten bli kartlagt. Anomalier i resultatene kan indikere tilstedeværelsen av arkeologiske materialer.
  • Geokjemiske målinger. Det blir brukt for å identifisere arkeologiske funnsteder, og for å fastslå deres bruk i fortiden.
  • Mirkomorfologisk forskning. Dette kan for eksempel brukes til å fastslå arealbruk: er et bestemt lag et gammelt dyrkningslag eller ble det naturlig til?
  • Fjernanalyse eller fjernmåling (engelsk: remote sensing). Feltdata kan brukes i forbindelse med bilder fra jordoverflaten, som er samlet inn fra stor avstand, for eksempler med satelitter eller fly.

Laboratorium[rediger | rediger kilde]

  • Absolutt datering. En nøyaktig, absolutt datering av material er avgjørende for å plassere dataene i en tidsramme. Det er ulike måter av fysiske og kjemiske datering av arkeologisk material. Radiokarbondatering er en av de meste kjente metodene.
  • Proveniens. Det er også mulig å bestemme opprinnelsen av bestemte gjenstander (engelsk: provenancing) på grunnlag av fysisk-kjemiske egenskaper av materialet. Man kan for eksempel fastslå hvor leiren, som ble brukt for å lage gjenstander av keramikk, kom fra. Men data om slike egenskaper gir også opplysninger om hva slags material ble brukt i produksjonen, og hvor avanserte teknikkene var i fortiden for å lage keramikk.

Dersom jordprøver blir tatt under feltarbeidet, kan de analyseres i et laboratorium på ulike måter. Man kan analysere kornstørrelsesfordeling, kjemiske og fysiske sammensetningen og egenskaper av sedimentene. Men også innholdet av sedimentene, som makrorester (frø, skjell), mikrofossiler, (pollen, ostrakoder, formaniniferer) gir interessante opplysninger om paleomiljøet, og spiller en viktige rolle i landskaprekonstruksjoner.

GIS[rediger | rediger kilde]

Geografiske Informasjonsystemer (GIS) har blitt uunnværlig for å analysere, bearbeide, arkivere og visualisere romlige geoarkeologiske data med datamaskinen. GIS er derfor et kraftig geografisk verktøy for landskapsarkeologer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]