Generalfeltmarskalk

Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den tyske, prøyssiske, saksiske og østerriksk-ungarske hæren. Den ble kun tildelt aktive offiserer i krig. I motsetning til andre offiserer, var generalfeltmarskalker politisk utnevnt. Graden hadde flere privilegier, bl.a. permanent eskorte. I 1870 ble prins Friedrich Karl og kronprins Friedrich Wilhelm de første prøyssiske prinsene som ble utnevnt til generalfeltmarskalker. I 1854 hadde graden generaloberst blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var en grad med de samme privilegiene, men formelt lavere rangert.

Den tilsvarende graden i marinen var storadmiral. Disse gradene er ikke blitt anvendt siden andre verdenskrig, og de høyeste gradene i den tyske hæren og marinen idag er general og admiral.

Graden som generalfeltmarskalk eksisterte i kurfyrstendømmet og kongeriket Sachsen uavhengig av Preussen inntil sistnevnte ble en del av det republikanske Tyskland i 1918.

Under følger en liste over alle generalfeltmarskalker, sortert etter deres land og utnevnelsestidspunkt.

Generalfeltmarskalker[rediger | rediger kilde]

Kurfyrstedømmet og Kongeriket Sachsen[rediger | rediger kilde]

21. juni 1631 Johann Georg Graf von Arnim
24. november 1632 Franz Albrecht von Sachsen-Lauenburg
19. oktober 1638 Rudolf Graf von Morzin (også Morozin)
1. januar 1666 Ernst Albrecht von Eberstein
28. august 1681 Joachim Rüdiger von der Goltz
8. september 1688 Heino Heinrich von Flemming
9. april 1691 Hans Adam von Schöning
10. mai 1693 Jeremias Chauvet
30. september 1697 Heinrich VI von Reuss-Obergreiz
27. august 1699 Adam Heinrich von Steinau
3. desember 1706 Georg Benedikt Freiherr von Ogilvy
22. februar 1712 Jakob Heinrich von Flemming
17. april 1730 August Christoph von Wackerbarth
26. november 1735 Johann Adolf II von Sachsen-Weißenfels
11. januar 1749 Friedrich August Rutowski
27. juli 1763 Johann Georg von Sachsen
6. januar 1775 Friedrich von Anhalt-Dessau
11. juli 1871 Albert, kronprins (senere konge) av Sachsen
15. juni 1888 Georg kronprins (senere konge) av Sachsen

Kurfyrstedømmet og Kongeriket Bayern[rediger | rediger kilde]

1740 – Friedrich Heinrich von Seckendorff (1673–1763)

Kurfyrstelige Brandenburg og Preussen[rediger | rediger kilde]

20. juni 1657 – Otto Christoph von Sparr (1599–1668), den første av de brandenburgske og prøyssiske feltmarskalkene
1670 – Georg von Derfflinger (1606–1695), slo tilbake svenskene ved Fehrbellin
24. januar 1670 – Johann Georg II av Anhalt-Dessau (1627–1693)
1688 – Hans Adam von Schöning, (1641–1696), brandenburgsk og saksisk (1691) feltmarskalk, «tyrkerbeleireren»
1. mai 1691 – Heino Heinrich von Flemming (1632–1706), etter 1681 kursaksisk generalfeltmarskalk, senere, i brandeburgsk tjeneste, guvernør av Berlin
Alexander von Spaen, (1619–1692), brandenburgsk feltmarskalk
Prins Fredrik II av Hessen-Homburg «med sølvbenet» (1633–1708), kjempet med Derfflinger ved Fehrbellin og inspirerte Heinrich von Kleists skuespill Der Prinz von Homburg
1698 – Hans Albrecht von Barfus (1634–1704)
23. mars 1706 – Alexander Hermann Reichsgraf og greve av Wartensleben (1650–1734), etter 1702 i prøyssisk tjeneste som guvernør av Berlin
1712 – Leopold I av Anhalt-Dessau «den gamle Dessauianer» (1676–1747), hærfører og militærreformist, ble i 1712 prøyssisk generalfeltmarskalk og i 1745 første riksfeltmarskalk
1713 – Philipp Karl von Wylich und Lottum (1650–1719)
1713 – Alexander zu Dohna-Schlobitten (1661–1728, kurprinsens overhoffmester, siden for kong Fredrik Vilhelm I.
1733 – Albrecht Konrad Finck von Finckenstein (1660–1735), prøyssisk generalfeltmarskalk og prinsens privatlærer
1737 – Friedrich Wilhelm von Grumbkow (1678–1739, rådgiver og fortrolig med kong Fredrik Vilhelm I., medlem av det berømte tobakksforbundet
Dubislav Gneomar von Natzmer (1654–1739)
1739 – Erhard Ernst von Röder (1665–1743)
1740 – Hans Heinrich von Katte (1681–1741), far til løytnant Hans Hermann von Katte, som i 1730 ble henrettet for sin deltakelse i kronprins Friedrichs fluktforsøk.
1740 – Kurt Kristoff von Schwerin (1684–1757), hærfører i Den første schlesiske krig
1741 – Samuel von Schmettau (1684–1751), 1741 østerriksk generalfeltmarskalk, senere i prøyssisk tjeneste; kurator i det Prøyssiske Vitenskapelige Akademi
1742 – Caspar Otto von Glasenapp (1664–1747), guvernør av Berlin, sørget konsekvent for lov og orden i byen
24. mai 1747 – Henning Alexander von Kleist (1676–1749), arméfører i den første schlesiske krig under Fredrik den store; guvernør av Colberg
19. mars 1745 – Wilhelm Dietrich von Buddenbrock (1672–1757), ledet kavaleriet ved Hohenfriedberg
1747 – Christoph Wilhelm von Kalckstein (1682–1759), militærpedagog og prinselig privatlærer
18. september 1747 – James Keith (1696–1758), en skotte i prøyssisk tjeneste
1751 – Friedrich Leopold von Geßler (1688 1762), berømt for et kavaleriangrep ved Hohenfriedberg
1751 – Johann von Lehwaldt (1685–1768)
1757 – Prins Moritz von Anhalt-Dessau (1712–1760), fjerde sønn av den «gamle dessauianer»
1758 – Ferdinand av Braunschweig (1721–1792), en av de største feltherrene i den fredrikske epoke; kongens bror
1787 – Hertugen av Braunschweig Karl II Wilhelm Ferdinand von Braunschweig (1735–1806, øverstkommanderende for de prøyssiske styrkene, falt i slaget ved Jena-Auerstedt
1793 – Wichard von Möllendorff (1724–1816), øverstkommanderende for de prøyssiske tropper i krigen mot Frankrikes republikanske styre
Alexander von Knobelsdorff (1723–1799)
1805 – Wilhelm Magnus von Brünneck (1727–1817)
21. juli 1807 Wilhelm René de l’Homme de Courbière (1733–1811)
1807 Friedrich Adolf von Kalckreuth «Verkalckreuth» (1737–1818)
19. oktober 1813 – Gebhard Leberecht von Blücher «Fremste marskalk» (1742–1819), øverstkommanderende for de prøyssiske arméer i slaget ved Waterloo
1821 – Friedrich von Kleist, (1763–1823)
1821 – Ludwig Yorck von Wartenburg (1759–1830)
1825 – August von Gneisenau (1760–1831), prøyssisk militærreformist, stabssjef under Blücher
1839 – Hans Ernst Karl von Zieten (1770–1848), husar-general, kommandør for den schlesiske kavaleribrigaden under Blücher
8. juli 1847 – Hermann von Boyen (1771–1848), prøyssisk krigsminister
1847 – Karl Friedrich von dem Knesebeck (1768–1848), prøyssisk general og statsmann
Karl von Müffling også kalt Weiß (1775–1851), prøyssisk generalfeltmarskalk, militærskribent og geodesist, var under Frihetskrigen Blüchers kontaktoffiser ved Wellingtons stab, oppfant i 1813 benevnelsen folkemord
14. mars 1854 – Friedrich zu Dohna-Schlobitten (1784–1859), prøyssisk general, kjempet ved Waterloo, Scharnhorsts svigersønn
5. august 1856 Friedrich von Wrangel «Papa Wrangel» (1784–1877), populær prøyssisk hærfører, guvernør av Berlin, slo under revolusjonen i Tyskland i 1848 ned den prøyssiske revolusjonen uten blodflyt, var første prøyssiske feltmarskalk som fikk egen stab av kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen.

Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (tysk-romerske rike)[rediger | rediger kilde]

1618 – Johann Tserclaes Tilly (1559–1632)
1618 – Charles Bonaventure de Longueval (1571–1621)
1622 – Marchese Hieronymus Caraffa de Montenegro († 1630)
1625 – Rambold XIII av Collalto (1575–1630)
1625 – Gottfried Heinrich zu Pappenheim (1594–1632)
1625 – Albrecht von Wallenstein (1583–1634)
1632 – Johann von Aldringen (1588–1634)
1634 – Prins Octavio Piccolomini, hertug av Amalfi (1599–1656)
1634 – Erkehertug Ferdinand av Østerrike (1608–1657)
1658 – Raimondo Montecuccoli (1609–1680)
1664 – Otto Christoph von Sparr (d. 1668)
1664 – Karl V, hertug av Lorraine (1634–1690)
1682 – Ernst Rüdiger von Starhemberg (1638–1701)
1688 – Prins Eugene av Savoia (1663–1736)
1707 – Eberhard Ludvig av Württemberg (1676–1733)
1717 – Karl Alexander av Württemberg (1684–1737)
1737 – Ludwig Andreas von Khevenhüller (1683–1744)
1737 – Friedrich Heinrich von Seckendorff (1673–1763)
1737 – Frans Stefan av Lorraine (1708–1765)
1740 – Karl Aleksander av Lorraine (1712–1780)
1741 – Otto Ferdinand von Abensperg und Traun (1677–1748)
1741 – Wilhelm Reinhard von Neipperg (1684–1774)
1741 – Georg Christian von Lobkowitz (1686–1753)
1741 – Alexander Károlyi (1668–1743)
1753 – Maximilian Ulysses Browne (1705–1757)
1754 – Leopold Joseph von Daun (1705–1766)
1758 – Pál Antal Esterházy (d. 1762)
1765 – Franz Moritz von Lacy (1725–1801)
1768 – Prins Miklos Jozsef Esterházy (1714–1790
februar 1778 – Ernst Gideon von Laudon (1717–1790)
1791 – Aleksandr Suvorov (1729–1800)
1795 – Dagobert Sigmund von Wurmser (1724–1797)
1801 – Erkehertug Karl av Østerrike (1771–1847)

Tyskland (1870-1918)[rediger | rediger kilde]

28. oktober 1870 – Fredrik Karl av Preussen (1828–1885), nevø av keiser Wilhelm I, hærfører i den tyske foreningskrigen, inspektør for det prøyssiske kavaleriet, og russisk generalfeltmarskalk
28. oktober 1870 – Fredrik Vilhelm von Preußen (1831–1888), hærfører i den tysk-franske krigen, tysk keiser og konge av Preussen i 1888
8. april 1871 – Eberhard Herwarth von Bittenfeld (1796–1884)
8. april 1871 – Karl Friedrich von Steinmetz (1796–1877)
16. juni 1871 – Helmuth Graf von Moltke (1800–1891), «Den store tause», sjef for hærens overkommando
11. juli 1871 – Albert Friedrich August Anton von Sachsen (1828–1902), kronprins, senere konge av Sachsen i 1873, kongelig prøyssisk og keiserlig russisk generalfeltmarskalk, første ikke-prøyssiske generalfeltmarskalk i det tyske imperiet
1. januar 1873 – Albrecht Graf von Roon (1803–1879), prøyssisk krigs- og marineminister, senere statsminister i Preussen
1873 – Edwin von Manteuffel (1809–1885), leder for militærkabinettet, keiserlig stattholder i Alsace-Lorraine
15. mars 1888 – Leonhard Graf von Blumenthal (1810–1900), sjef for den prøyssiske generalstab og arméfører
15. mars 1888 – Kronprins Georg, senere kong Georg av Sachsen (1832–1904)
19. juni 1888 – Prins Albrekt av Preußen (1837–1906)
19. juni 1888 – Albrecht av Østerrike (1817–1895)
27. februar 1895 – Frans Josef I av Østerrike-Ungarn (1830–1916)
6. mai 1900 – Alfred Graf von Waldersee (1832–1904), sjef for hærens generalstab
1. januar 1905 – Gottlieb Graf von Haeseler (1836–1919)
1. januar 1905 – Wilhelm von Hahnke (1833–1912)
1. januar 1905 – Walter Freiherr von Loë (1828–1908), Generaladjutant for keiser Wilhelm II og troppskommandant, den eneste katolske generalfeltmarskalken i imperiets tid
9. september 1906 – Prins Arthur, hertug av Connaught og Strathearn (1850–1942), tredje sønn av dronning Victoria, britisk feltmarskalk fra 1902, generalinspektør for britiske tropper
20. april 1909 – kong Karol I av Romania (1839–1914)
1. januar 1911 – Max von Bock und Polach
1. januar 1911 – Alfred Graf von Schlieffen (1833–1913), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak Schlieffen-planen
1. januar 1911 – Colmar von der Goltz (1843–1916), «Goltz-Pascha», militærrådgiver og arméfører i det osmanske imperiet, generalguvernør i Belgia
16. mai 1911 – Kong George V. av Storbritannia og Irland (1865–1936)
11. september 1912 – Kong Fredrik August III av Sachsen (1865–1932)
8. august 1913 – Kong Konstantin I. av Hellas (1868–1923)
2. november 1914 – Paul von Hindenburg (1847–1934), sjef for hærens generalstab, senere president i Weimarrepublikken
27. januar 1915 – Karl von Bülow (1846–1921)
22. juni 1915 – Erkehertug Fredrik av Østerrike
22. juni 1915 – August von Mackensen (1849–1945), populær tysk hærfører
26. juni 1915 – prins Ludvig av Bayern) (1845–1921)
23. juli 1916 – Wilhelm II., Konge av Württemberg (1848–1921)
1. august 1916 – Kronprins Rupprecht av Bayern (1869–1955), kongelig bayersk og prøyssisk generalfeltmarskalk, den lengstlevende tyske feltmarskalk etter første verdenskrig
1. august 1916 – Prins Leopold av Bayern (1846–1930), øverstkommanderende i øst under første verdenskrig
1. august 1916 – Hertug Albrekt av Württemberg (1865–1939), arméfører i første verdenskrig
18. januar 1916 – Tsar Ferdinand I av Bulgaria
1. februar 1916 – Mehmed V. (1844–1918), Sultan av Det osmanske rike
1916 – Franz Graf Conrad von Hötzendorf (1852–1925), østerriksk-ungarsk feltmarskalk (1916), sjef for den østerrikske generalstaben
12. februar 1917 – Keiser Karl I av Østerrike-Ungarn (1887–1922)
18. desember 1917 – Hermann von Eichhorn (1848–1918, attentat)
31. desember 1917 – Remus von Woyrsch (1847–1920)

Tyskland (1936-1945)[rediger | rediger kilde]

- (L) = tilhørende Luftwaffe -

20. april 1936 – Werner von Blomberg (1878–1946), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938
4. februar 1938 Hermann Göring (1893–1945, selvmord) (L), øverstkommanderende for Luftwaffe
19. juli 1940 – Walther von Brauchitsch (1881–1948), øverstkommanderende for hæren fra 1938 til 1941
19. juli 1940 – Albert Kesselring (1885–1960) (L), kommandant, senere øverstkommanderende i vest
19. juli 1940 – Wilhelm Keitel (1882–1946, henrettet), sjef for Wehrmachts overkommando
19. juli 1940 – Günther von Kluge (1882–1944, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
19. juli 1940 – Wilhelm Ritter von Leeb (1876–1956), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
19. juli 1940 – Fedor von Bock (1880–1945, falt i strid), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
19. juli 1940 – Wilhelm List (1880–1971), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
19. juli 1940 – Erwin von Witzleben (1881–1944, henrettet), arméfører
19. juli 1940 – Walter von Reichenau (1884–1942, slag), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
19. juli 1940 – Erhard Milch (1892–1972) (L), generalinspektør for Luftwaffe
19. juli 1940 – Hugo Sperrle (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
19. juli 1940 – Gerd von Rundstedt (1875–1953), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øverstkommanderende i vest
22. juni 1942 – Erwin Rommel «Ørkenreven» (1891–1944, tvunget til selvmord), øverstkommanderende for det tyske Afrikakorpset (senere Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
30. juni 1942 – Georg von Küchler (1881–1968), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
1. juli 1942 – Erich von Lewinski gen. von Manstein (1887–1973), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
31. januar 1943 – Friedrich Paulus (1890–1957), øverstkommanderende for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
1. februar 1943 – Ewald von Kleist (1881–1954), kommandant for panzergruppe Kleist, senere Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av uenigheter
1. februar 1943 – Maximilian Reichsfreiherr von Weichs (1881–1954), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
1. februar 1943 – Ernst Busch (1885–1945), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
16. februar 1943 – Wolfram Freiherr von Richthofen (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
1. mars 1944 – Walter Model (1891–1945, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
5. april 1945 – Ferdinand Schörner (1892–1973), øverstkommanderende for Midterste Hærgruppe
25. april 1945 – Robert Ritter von Greim (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot krigens slutt Görings etterfølger som øverstkommanderende for Luftwaffe
31. oktober 1940 – Eduard Freiherr von Böhm-Ermolli (1856–1941), østerriksk-ungarsk feltmarskalk, hærfører i første verdenskrig, 31. oktober 1940 karakterisert som en typisk tysk generalfeltmarskalk