Genealogi (filosofi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Genealogi er en historisk teknikk som brukes i filosofien for å stille spørsmål ved den alminnelige oppfatningen av fremveksten av filosofiske og sosiale overbevisninger. Dette gjøres ved å presentere alternative historier til hvorledes de har vokst frem. Metoden har sitt opphav i teoriene til den tyske filosofen Friedrich Nietzsche.

Nietzsche[rediger | rediger kilde]

Nietzsche kritiserte «genealogene» i sin bok Zur Genealogie der Moral. Han anbefalte bruken av historisk filosofi for å kritisere moderne moral ved å anta at moralen utviklet seg til sin nåværende form gjennom maktrelasjoner. Selv om filosofien til Nietzsche feilaktig har blitt kategorisert som «genealogi» (han brukte ordet aldri selv om sin egen filosofi), deler senere genealogisk filosofi flere trekk fra Nietzsches ideer. Historisk filosofi påvirket av Nietzsche har blitt beskrevet som «en bektraktning av opposisjonelle taktikker» som omfavner konflikten mellom filosofiske og historiske vurderinger.[1]

Foucault[rediger | rediger kilde]

I essayet «Nietzsche, Genealogy, History» beskriver Michel Foucault genealogi som en særegen undersøkelse av elementene som «vi føler er uten historie».[2] Dette ville inkludere elementer som seksualitet og andre deler av hverdagslivet. Genealogi er ifølge Foucault ikke en søken efter opphav, men et verktøy som viser den pluralistiske og til tider selvmotsigende fortiden. Foucault hevder at genealogi dekonstruerer sannhet, og at sannhet ofte blir oppdaget ved tilfeldigheter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Ransom, Foucault's Discipline (Durham: Duke University Press, 1997), s. 7, ISBN 0-8223-1878-4.
  2. ^ Michel Foucault, Language, Counter-Memory, Practice: Selected Essays and Interviews (Ithaca: Cornell University Press, 1980), s. 139, ISBN 0-8014-9204-1.