Geisha

For filmen ved samme navn, se Geisha (film)

Geisha

Geisha (japansk 芸者 «kunstnerisk person») er tradisjonelle japanske kunstnere og underholdere. Geisha var vanlige i det 18. og 19. århundre, og de finnes fortsatt, men i et stadig mindre antall. En geisha er ikke prostituert, som mange i den vestlige verdenen gjerne tror, men en del av kultureliten og sosieteten. De anses som kunstnere og bruker mange år på å lære seg å synge, spille og danse.

Historie

Geishatradisjonen utviklet seg fra taikomochi eller hōkan, tilsvarende til en hoffnarr. De første geisha var utelukkende menn. Etterhvert som kvinner begynte å overta rollen, ble de kjent som onna geisha (女芸者), eller «kvinnelige geisha». Geisha i dag er utelukkende kvinner. I Kyoto har de holdt fast på navnet «geiko», der «gei» betyr kunst, mens «ko» er kvinnelig suffiks.

I 1920-årene var det ca. 80 000 geishaer i Japan, men i dag er antallet falt til omkring 10 000 på grunn av vestens innflytelse på den japanske kulturen, og antallet er stadig synkende.^{[trenger referanse]}

Opplæring

En jente bruker ofte seks år på å bli en geisha.^{[trenger referanse]} Alle bor i opplæringsperioden i et slags losjihus, kalt okiya, som eies og drives av en «okaasan» (japansk for «mor»), som ofte er en tidligere geisha.En lærling får opplæring i sang, dans, språk, blomsterdekorasjoner, te-seremoni og shamisen. Det er vanlig å spesialisere seg i enten sang, dans, shamisen eller en japansk fløyte kalt fue. Den formelle opplæringen som maiko kan ikke begynne før avsluttet niårig skoleplikt (i 15-årsalderen), men noen tar en deltidsopplæring, kalt «shikomi», i seks måneder eller ett år før det.

Alle geishaene må tilhøre en okiya, ifølge loven. Geishaene som bor i okiya betaler en del av deres inntekt til å drive losjihuset, og når de har tilbakebetalt gjelden etter utdannelsen, flytter noen av dem ut, men lar sine kimonoer stå igjen, fordi det er i okiya de skifter klær og begynner sin arbeidsdag.Det tar mellom fem og ti år for en geisha å tjene nok til å kunne tilbakebetale gjelden.

Når jenta kan det grunnleggende innenfor alle ovennevnte emner er hun kvalifisert nok til å bli en maiko, sammenlignbart med en lærling. I en høytidelig seremoni binder jenta seg med en «storesøster», en geiko eller maiko som blir deres mentor. Jenta har nå blitt en maiko og kan nå begynne å underholde i selskaper og på fester. Maikoen sitter i de første årene som regel stille og observerer det som skjer rundt henne. Før hun kan bli en suksessfull geisha må hun lære seg flere ting enn det man kan lære i et klasserom. En geisha må kunne helle te i en kopp på en elegant måte, uten å dyppe de lange ermene i teen. De må vite hvordan da skal føre en konversasjon, gå i de tunge kimonoene og snakke med den dialekten som hører til stedet hvor de jobber. De må kunne reglene til drikkespill og vite hvordan de skal oppføre seg for å få mennene rundt til å ha det hyggelig.

Arbeidsoppgaver

En geisha er en profesjonell vertinne som underholder gjester med forskjellige performance-arts i tehus kalt o-chaya. De blir lært opp i en rekke forskjellige tradisjonelle ferdigheter som dans, sang, instrumenter, blomsteranretninger, teseremonier, konversasjon og mye mer. En geisha fortsetter med å studere og perfeksjonere sine ferdigheter gjennom hele sin karrière.

En geisha arbeider med å underholde gjester i meget dyre tehus. En geisha er en meget dyr affære, og et geisha-selskap kan fort koste flere tusen kroner. En suksessfull geisha må demonstrere skjønnhet, verdighet, kunstnerisk talent, sjarme og en suveren etikette.

De serverer drinker, konverserer med gjestene og utøver sine kunstneriske ferdigheter. De underholder også ved forretningsmøter eller fester for en betydelig pris hvor de foruten å konversere også vil vise enten Tachikata, som er tradisjonell japansk dans, eller Jikata som er sang og instrumenter.

Utseende

Nakkesminken

Maikoer og unge geishaer er sminket helt hvite i ansiktet og med de karakteristiske røde leppene og den sorte og røde øyensminken. De begynner med å gni inn et lag med voks på huden. Så blander de et hvit pudder med vann, som de påfører over hele ansiktet, i nakken og i utringningen. Øyenbrynene blir malt i halvmåneform i svart og litt rødt. Før ble det alltid brukt kull, men det er ikke tilfelle i dag. Så sminker de øynene med rødt og sort.

Leppenes utseende forandres under utdannelsens gang. I begynnelsen males bare midten av underleppen fordi små lepper ble ansett som veldig attraktivt. En geisha vil alltid ha en stripe med hud synlig langs hele hårfestet og på ryggen, for å få sminken til å se kunstig og maskeaktig ut, dette skal få mennene til å bli vare huden under sminken og ha en erotisk effekt.

Når den formelle kimonoen bæres etterlates tre «spisser» i nakken usmiket. Ellers etterlates bare to. Nakken og ryggen blir nemlig ansett som den mest opphissende kroppsdelen i Japan, og disse spissene så ut til å forlenge nakken. Geisha bruker å ha sine kimonoer lavere i nakken, for å vise mer av ryggen, dette kan ses i sammenligning med kvinner som bruker korte skjørt i vesten.

Kimonoene geisha bærer er annerledes enn de vanlige kvinner bærer. De er lengre, har lengre armer og viser som sagt mer av nakken. Fargene er ofte gladere og mer fargesprakende, med sirlige og intrikate mønstre. Som sminken viser kimonoen hvor gammel og erfaren geishaen er. Geisha bærer kimonoer med enklere farger og kortere, lettere obier. Geishaer bruker høye sandaler kalt okobo.

En geiko må ha langt nok hår til å kunne sette det opp i karakteristiske hårfrisyren. Frisyren forandrer seg over tid, maikoer bruker hovedsakelig variasjoner av en type kalt wareshinobu og geishaer en type kalt ofuku. Alle frisyrene er så arbeidskrevende at håret vanligvis bare vaskes en gang i uken, og geishaer sover på spesielle "puter" som gjør at de ikke ødelegger frisyren.

Maiko - Geisha-lærling

En maiko er en geishalærling. En maiko kjennetegnes ved sine lange ermer og darari obi (dinglende obi). En maiko bruker sterkere farger på sin kimono, og har i det hele et mer pafallende og fargesprakende utseende. Maikoer bruker røde krager med hvite sjatteringer. Etter hvert som maikoen blir eldre blir det hvite mer fremtredende. Når hun blir atten oppgraderes hun automatisk til geiko, noe som kalles "å snu kragen". Dette viser til at kragen deres nå er helt hvit uten noe rødt.

I dag finnes bare maiko i Kyoto, og de fleste maiko der blir aldri geisha, men velger å gå tilbake til skole og vanlige liv når de blir 18. Dette godtas fordi det er få unge jenter som vil bli geisha i dag, og maiko er en av Kyotos turiststraksjoner. Disse maiko som ikke velger å bli geisha undergår vanligvis ikke danse- og sangtreningen som kreves for å bli geisha i Kyoto.

Geishaen og mannen

En geisha har mange forskjellige slags forhold til menn. De er ikke prostituerte, men det er vanlig for en geisha å ha en mann som hun er involvert med følelsesmessig, økonomisk og seksuelt – men det er opp til den enkelte geisha å bestemme seg for om hun vil eller ikke. Et annet kjennetegn for en geisha er at hun aldri har one-night stands.

I den vestlige verden er det en vanlig misforståelse at geisha er prostituerte. Dette kan ha sin opprinnelse i likheten utseendemessig til kurtisanene og at begge yrkesgruppene under edo-perioden jobbet i det såkalte Red Light-distriktet. Denne misoppfatningen ble ytterligere forsterket da de amerikanske soldatene som tjenestegjorde i Japan under andre verdenskrig kom tilbake til USA og fortalte historier om det de kalte Gee-sha Girls. Det kan også ha med likheten med oiran, som var høy-klasse prostituerte i Japan.

Boken og filmen «Memoirs Of A Geisha» ble sterkt kritisert av geisha, fordi den tar opp hvordan hovedpersonen i boken selger sin uskyld til høystbydende i et såkalt mizuage-ritual. Dette ble forbudt i Japan og hører ikke lenger ved geishaenes liv. Det hørte til de prostituerte geishalignende kvinnene.

I klassiske japanske tresnitt, Ukiyo-e, kan man skille mellom geisha og kurtisaner ved at geisha alltid knytter sin obi med knuten på ryggen og kurtisanen har knuten på magen (dette fordi de prostituerte ikke kan være brydd med å knyte knuten på ryggen hver gang de kler på seg i løpet av en kveld). Geisha og prostituerte må registere seg, og man kan bare ha èn registrering av gangen, og man sa gjerne at geisha som sov rundt hadde dobbel registrering. Dette var er veldig dumt for en geisha å gjøre, fordi det vil ødelegge henne i øynene på en mann som kunne tenke seg å være hennes «danna».

En danna er en slags sugardaddy. Han kjøper dyre gaver til henne, gir henne betalte ferier, tar henne med på fester, arrangerer forestillinger for henne og dekker mange av de daglige utgiftene hennes. Til gjengjeld er det forventet at hun skal stå til hans disposisjon når han måtte ønske. Dette er også den ene eneste mannen en geisha skal ha et seksuelt forhold til. En geisha kan ha flere danna i løpet av sin karrière, men hun er mer attraktiv hvis hun bare har hatt èn eller noen veldig få.

Kilder

• www.immortalgeisha.com
• http://people.howstuffworks.com/geisha4.htm