Geiserik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Geiserich)
Gå til: navigasjon, søk
Genseric plyndrer Roma. Maleri av Karl Briullov

Geiserik (ca. 38925. januar 477) var vandalenes og alanernes konge (428–477) og var en av nøkkelpersonene i problemene i Vestromerriket i det 5. århundre. Under hans nesten 50 år lange styre, hevet han en nesten ubetydelig germansk stamme til en betydelig makt i Middelhavsområdet som etter at han døde, gikk raskt nedover og som til slutt kollapset.

Navnet Geiserik betyr «Cæsar-konge» eller muligens «spydkonge». Han var uekte sønn av kong Godigisel og det antas at han ble født nær innsjøen Balaton rundt 389. Etter at hans far døde, var Geiserik den nest mektigste mann blant vandalene etter den nye kongen, hans halvbror Gunderik. Etter Gunderiks død i 428 ble Geiserik valgt til konge. Han var svært dyktig i våpenartene og begynte umiddelbart å lete etter måter å øke makten og velstanden til sitt folk som da bodde i den romerske provinsen Hispania Baetica i dagens sørlige Spania. Vandalene led kraftig etter angrep fra de mer tallrike vestgoterne, og ikke lenge etter at han tok makten, bestemte kong Geiserik seg for å overlate Hispania til denne rivaliserende, germanske stammen. Det ser ut til at han startet byggingen av en vandalerflåte før han ble konge.

Vandalene i Nord-Afrika[rediger | rediger kilde]

Sølvmynter med Geiseriks profil

Han dro fordel av en krangel mellom den romerske guvernøren i Nord-Afrika, Boniface, og den romerske regjeringen og førte hele sitt folk på 80 000 mennesker til Afrika i 429. Da Geiserik ankom, vant han mange slag over de svake og delte romerske forsvarerne og erobret raskt territoriet som i dag utgjør Marokko og det nordlige Algerie. Hans vandalerhær beleiret byen Hippo Regius (hvor Augustin nylig hadde blitt biskop, han døde under beleiringen) og tok den etter 14 måneder med bitre kamper. Året etter anerkjente den romerske keiser Valentinian III Geiserik som konge av landene han og hans menn hadde erobret.

Etter å ha drømt om å ta storbyen Karthago i et tiår, tok han byen i 439, tilsynelatende uten kamper. Romerne ble tatt på sengen, og Geiserik erobret en stor del av den vestlige romerske marine som lå for anker i havnen til Karthago. Sammen med hans egen flåte, truet det nye kongedømmet til vandalene nå Romerriket i herredømmet over det vestlige Middelhavet. Karthago ble den nye hovedstaden og fiende av Roma for første gang siden punerkrigene. Med hjelp av sin flåte, la vandalene snart under seg Sicilia, Sardinia, Korsika og Balearene.

Geiserik styrket vandalenes forsvar og flåte og regulerte posisjonen til arianerne og katolikkene. I 442 anerkjente romerne de karthagenske erobringene, og anerkjente videre vandalenes kongedømme som et uavhengig land i stedet for et som offisielt lå under romersk styre. Området i Algerie som hovedsakelig forble uavhengig av vandalene gikk over fra å være en romersk provins til å være en alliert.

I de neste 30 årene seilte Geiserik og hans soldater frem og tilbake i Middelhavet og levde av piratangrep og plyndringstokt. En legende sier at Geisarik ikke klarte å stige opp på en hest (stigbøyler var ennå ikke kjent i vesten) på grunn av et fall i ung alder, derfor søkte han sitt ønske om militær ære til sjøs.

Plyndringen av Roma[rediger | rediger kilde]

Valentian III ble myrdet i 455 på ordre fra Petronius Maximus som ranet til seg tronen. Geiserik var av den mening at disse hendelsene forulempet hans fredsavtale fra 442 med Valentian, og i løpet av noen uker, landet kong Geiserik og hans menn den 31. mai på italiensk jord og marsjerte mot Roma, hvor pave Leo I ba ham om ikke å ødelegge den antikke byen eller myrde dens innbyggere. Geiserik gikk med på dette og portene i Roma ble åpnet for ham og hans menn. Maximus flyktet fremfor å kjempe mot krigsherren, men ble drept av en romersk folkemengde utenfor byen.

Selv om historien husker vandalenes plyndring av Roma som ekstremt brutal (og deres gjerning gjorde ordet «vandalisme» et begrep for grupper av mennesker som bare er ute etter å ødelegge), holdt Geiserik faktisk sitt løfte om ikke å gå til krig mot Romas befolkning, og vandalenes gjorde ikke så mye ødeleggelse (eller til og med betydelig ødeleggelse) i byen. Men de tok gull. sølv og mange andre verdisaker med seg fra byen. Han tok også med seg keiserinnen Licinia Eudoxia, enken etter Valentinian, og hennes døtre, inkludert Eudocia som giftet seg med Geiseriks sønn Hunerik etter at de ankom Karthago, og mange andre viktige personer ble tatt som gissel for å skaffe enda flere verdisaker.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Geiseriks kongedømmer var målet for den siste, samkjørte operasjonen mellom de to halvdelene i Romerriket i 468. De ønsket å underlegge seg vandalene og gjøre slutt på deres pirataktivitet. Men vandalerkongen, mot alle odds, beseiret den østromerske flåten ledet av Basilicus utenfor Kapp Bon. Det ble rapportert at den totale invasjonsstyrken talte 100 000 soldater. Romerne oppgav kampanjen og Geiserik forble herre over det vestlige Middelhavet, fra Gibraltarstredet til Tripolitania, til han døde.

Han inngikk fred med østromerne i 474. Kong Geiserik døde i Karthago den 25. januar 477, 87 år gammel, men noen kilder sier 77 år.

I sin interne politikk gav Geiserik religionsfrihet til katolikkene, men krevde konvertering til arianismen fra alle sine nære rådgivere. Vanlige folk hadde lave skatter under hans styre, da mesteparten av skattepresset var rettet mot rike, romerske familier og de katolske geistlige.


Forgjenger:
 Gunderik 
Vandalenes konge
(428477)
Etterfølger:
 Hunerik