Geert Hofstede

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geert Hofstede
FødtGerard Hendrik Hofstede
2. okt. 1928Rediger på Wikidata
Haarlem
Død12. feb. 2020[1][2]Rediger på Wikidata (91 år)
Ede
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, universitetslærer, sosiolog, psykolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet tekniske universitetet i Delft
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Medlem avEuropean Group for Organizational Studies
Det ungarske vitenskapsakademiet

Gerard Hendrik «Geert» Hofstede (født 2. oktober 1928 i Haarlem i Nederland, død 12. februar 2020[3]) var en nederlandsk professor og forfatter av sakprosa om temaet samarbeid og samhandling mellom nasjonale kulturer og organisatoriske kulturer. Han var professor ved Universiteit Maastricht.

Hofstede forfattet flere bøker, blant annet Culture's Consequences (2. reviderte utgave, 2001) og Cultures and Organizations, Software of the Mind (2. reviderte utgave, 2005), som han skrev sammen med sin sønn, Gert Jan Hofstede. Han viste gjennom sine studier at nasjonale og regionale kulturer påvirker samfunn og organisasjoner, og at dette er konstant over tid.

Hofstedes fem kulturelle dimensjoner[rediger | rediger kilde]

Hofstede fant fem dimensjoner som beskriver de større kulturelle forskjellene mellom nasjoner og regioner:

«Low vs. High Power Distance»[rediger | rediger kilde]

Korte og lange maktavstander tar utgangspunkt i en nasjons maktavstander. Dette påvirker spesielt forventninger og aksepteringer medlemmer av institusjoner og organisasjoner har til maktbalanse. Korte maktavstander (eksempelvis Østerrike, Danmark og Norge) forventer og aksepterer maktforhold som er mer konsulterende og demokratiske. I en slik dimensjon vil mennesker forholde seg til hverandre som likesinnede, uavhengig av formelle posisjoner. De forventer å være nær beslutninger, og ha rettigheter til å være kritiske til avgjørelser tatt av ledelsen.

Store maktavstander finner vi i land som Kina, hvor de med mindre makt aksepterer maktrelasjoner som er autokratiske og deduktivt paternalistiske. Underordnede anerkjenner makten til andre basert på hvor de er plassert i en formell hierarkisk posisjon. Med dette utgangspunktet definerer Hofstede maktavstander gjennom en Power Distance Index (PDI) ut fra den subjektive oppfatning mennesker har av maktavstander, fremfor en objektiv vurdering. Europeiske maktavstander han en tendens til å være kortere i de Nordeuropeiske landene, og noe lengre i de sørlig og østlige delene.

«Individualism vs. collectivism»[rediger | rediger kilde]

Individualisme er satt i kontrast til kollektivisme, og tar for seg hvorvidt mennesker er forventet å tale sin egen sak og velge egen tilhørighet og posisjon. Alternativt kan det forventes at mennesket skal forholde seg som medlem av et livslangt fellesskap eller organisasjon. Latinamerikanske kulturer er rangert blant de mest kollektivistiske, mens USA er en av de mest individualistiske kulturer.

«Masculinity vs. femininity»[rediger | rediger kilde]

Verdier slik de er definert av de fleste kulturer i vesten, blir gjerne gradert som maskuline eller feminine. Maskuline kulturelle verder kan være konkurransefokus, selvsikkerhet, ambisjoner og tilegnelse av rikdom og materialistiske posisjoner. På den andre siden vil de mer feministiske kulturelle verdier basere seg rundt omsorg, medmenneskelige forbindelser og livskvalitet.

Hofstede plasserer Japan som den mest maskuline kultur, mens Sverige er regnes som den mest feminine. Engelske kulturer plasseres som moderat maskuline. Begrepene maskuline og feminine kulturer omtales også gjerne som Quantity of Life vs. Quality of Life, spesielt i kulturer som foretrekker mindre seksuelt fokusert terminologi. Forenklet omtales de også som 'M' kulturer og 'F' kulturer, der M-kulturer forholder seg mer konservativt til kjønnsrollemønster enn de som kjennetegner en F-kultur.

«Uncertainty avoidance»[rediger | rediger kilde]

Hvordan mennesker forholder seg til angst ved å redusere usikkerhet, viser seg å være kulturelt betinget. Kulturer som skårer høyt på «usikkerhetsunnvikelse» foretrekker klare regler, gjerne i forhold til religion, eller mat, men også gjennom struktur i hverdagen. Arbeidstakere i denne kategorien har en tendens til å stå lenge i jobb hos den samme arbeidsgiver. Middelhavslandene og Japan er kulturer som er rangert høyest i denne dimensjonen.

«Long vs. short term orientation»[rediger | rediger kilde]

Den siste dimensjonen tar for en det kulturelle forholdet til kort- eller langtidsperspektivet, eller viktigheten av fortid, nåtid og fremtid. Typiske kulturer med langtidsperspektiv er dominert av verdier som standhaftighet, utholdenhet og medmenneskelige forhold styres av status. Videre er sparsommelighet sentralt, og kulturen er styrt av å beholde et godt rykte, eller å unngå situasjoner som fører en ut i skam. Kina, Japan og en rekke asiatiske land ligger høyt i denne kategorien.[trenger referanse]

Kulturer med korttidsperspektiv er dominert av verdier som normativt talesett, personlig fasthet og trygghet, ikke tape ansikt og respekt for tradisjon. De er opptatt av å gjøre opp for seg gjennom å gjengjelde hilsener, tjenester og mottatte gaver. Land som er mindre utviklet er mer preget av korttidsperspektivet, og Pakistan ligger lavest på Hofstedes lister.

De kulturelle forskjellene som kommer frem i Hofstedes undersøkelser beskriver gjennomsnitter og tendenser, ikke karakteristikker og individer. Mens en japansk person kan ligge lavt på usikkerhetsunnvikelse, sammenlignet med en filippiner, selv om landenes kulturelle verdier viser det motsatte. Med andre ord skal ikke et lands resultater tolkes som absolutt og avgjørende for konklusjoner.

Kritikk av modellen[rediger | rediger kilde]

Det har blitt fremsatt en del kritikk angående kulturkonseptet til Hofstede. Denne bunner i at kultur ikke er så statisk og ikke så essensiell som han påpeker. Den viktigste (mest siterte) kritikken kommer fra professor Brendan McSweeney (Royal Holloway, University of London og Stockholms universitet) som argumenterer for at Hofstedes metodikk feiler på flere grunnleggende hold[4]. Hofstede svarte på denne kritikken og McSweeney svarte igjen på dette svaret.[5] En annen hovedkritikk som i hovedsak fokuserer på analysenivået kommer fra professor Barry Gerhart (University of Wisconsin-Madison) og fra professor Meiyu Fang (National Central University, Taiwan) som blant annet viser til at Hofstedes resultater faktisk bare viser at rundt 2 til 4 prosent av variansen i individuelle verdier kan forklares med nasjonale forskjeller – Med andre ord er minst 96% av variansen ikke forklart gjennom Hofstedes modell. De viser ytterligere til at det ikke er noe i Hofstedes arbeid som viser til atferd eller handlinger på individnivå[6]. I en artikkel som stod på trykk i The Academy of Management Review (2008), dekonstruerte Galit Ailon Hofstedes bok Culture’s Consequences ved å bruke bokens egne antagelser og logikk for å vise inkonsistenser teksten [7]. Ailon fant flere slike inkonsistenser både i teori og i metode. Han går videre ut og advarer mot ukritisk lesning av Hofstedes Kulturdimensjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Geert Hofstede passed away», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.maastrichtuniversity.nl[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Geert Hofstede Geert Hofstede passed away, 1928 - 2020, obituary». nettstedet Geert Hofstede (engelsk). 13. februar 2020. Besøkt 13. februar 2020. 
  4. ^ McSweeney, B. (2002a) Hofstede's Identification of National Cultural Differences – A Triumph of Faith a Failure of Analysis, Human Relations, 55.1, 89–118.
  5. ^ McSweeney, B. (2002b) The Essentials of Scholarship: A Reply to Hofstede, Human Relations, 55.11, 1363–1372
  6. ^ Gerhart, B. and Fang, M. (2005) National Culture and Human Resource Management: Assumptions and Evidence, International Journal of Human Resource Management, 16.6, 971–986
  7. ^ Ailon, G. (2008). Mirror, mirror on the wall: Culture's Consequences in a value test of its own design. The Academy of Management Review, 33(4):885–904 Arkivert 29. april 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]