Gaveøkonomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En gaveøkonomi er et sosialt system for utveksling av goder, som eksisterer og opprettholdes pga. andre insentiver enn (økonomisk) profitt. Fenomenet gaveøkonomi ble først beskrevet av sosiologen Marcel Mauss i essayet Gaven fra 1925. I essayet diskuterte Mauss praksisen med å gi gaver i arkaiske stammesamfunn.

I stammesamfunnene som Mauss beskrev medførte det å motta en gave en alvorlig forpliktelse ovenfor giveren, enhver gave eller tjeneste måtte møtes med en gjenytelse. Hvis gjenytelsen ikke kunne gis umiddelbart, ble mottakeren satt i gjeld til giveren – en gjeld som måtte innfris før eller siden. Gavegivingen var ritualisert ved overgangsriter og ekteskap, men gaver ble også utvekslet blant venner, ektefeller og besøkende (ankomst- og avskjedsgaver). Gavegivingen berørte både økonomiske, juridiske, private, politiske, estetiske og religiøse aspekter i stammesamfunnene. Aggregert sett førte gavegivingen med seg et bindende system av sosiale relasjoner som gjorde at samfunnene kunne eksistere gjennom generasjoner.[1]

Et gavesystem kan beskrives ut fra minst tre nøkkelelementer, nemlig (1) dets sosiale distinksjon, (2) dets normer for resiprositet, og (3) dets ritualer og symbolikk.[2] Gavesystemets sosiale distinksjon består av enhver praksis som blir vedlikeholdt og forsterket av å gi, og som skiller systemet fra andre sosiale system. Mauss sammenlignet gaveøkonomiene hos stammesamfunnene med samtidige teorier om utilitaristisk, vare- og pengebasert økonomi, og forsto gaveøkonomiene som et mer solidarisk alternativ.[3]

Det andre nøkkelelementet, normer for resiprositet, utgjør føringer rundt hvordan gavene skulle håndteres eller gjengjeldes. På et samfunn på Trobriandøyene, var folk forpliktet til å gi bort mottatte gaver med en gang de ble mottatt – ingenting skulle beholdes av mottager såfremt det var mulig å gi gaven videre.[4] Slik ble gavegivingen en svært dominerende aktivitet i øysamfunnet.

Det tredje nøkkelementet, ritualer og symbolikk, kjennetegnes av regelstyrte aktiviteter og symbolske uttrykk som ivaretar gavesystemet på et kollektivt plan. Et eksempel her er Potlatch-ritualet blant nordamerikanske indianere, hvor høvdingene blant annet ga bort store deler av sin egen rikdom til sin egen stamme. Dette styrket både grupperelasjonene i stammen, samtidig som høvdingen styrket sin posisjon gjennom å demonstrere rikdom og gavmildhet.[5] Mauss' teorier om gaveøkonomier har blitt brukt av teoretikere helt fram til vår tid, spesielt innen forbrukerforskning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mauss, Marcel (1995). Gaven. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS.
  2. ^ Giesler, Markus (2006). Consumer Gift Systems. Journal of Consumer Research, Inc., s. 283-290, vol. 33, September 2006.
  3. ^ Mauss, Marcel (1995). Gaven. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS.
  4. ^ Mauss, Marcel (1995). Gaven. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS.
  5. ^ Mauss, Marcel (1995). Gaven. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sociology – bilder, video eller lyd