Gaute Storaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gaute Storaas
Gaute Storaas på scenen i 2017
Foto: Tore Sætre
Født20. aug. 1959[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Bergen[2]
BeskjeftigelseKomponist, jazzmusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedBerklee College of Music
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKanonprisen for beste filmmusikk (2010) (for: Elias og jakten på havets gull)
Kanonprisen for beste filmmusikk (2016) (for: Birkebeinerne)[3]
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentGitar
Nettstedhttp://www.gautestoraas.no

Gaute Storaas (født 1959) er en norsk jazzmusiker, komponist, arrangør og produsent av musikkutgivelser. Instrumentet hans er bass. Storaas har særlig komponert musikk for TV og film.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Storaas er utdannet fra Universitetet i Bergen og Berklee College of Music i Boston.[4] Han har blant annet bidratt med musikk til spillefilmene Kvinnen i mitt liv (2003), Dom över död man (2012) ogVictoria (2013), og til animasjonsfilmene og TV-seriene om redningskøyta Elias.[4] Storaas har også skrevet musikk til reklame og kortfilmer, og har levert vignettmusikk til flere fjernsynsprogrammer.[4] Som arrangør og produsent har Storaas bidratt på albumutgivelser av norske artister som Dimmu Borgir, Turboneger, Sissel Kyrkjebø, M2M og Espen Lind.[4]

Storaas har fått flere utmerkelser for arbeidet sitt, deriblant Nordic Film Composer Award og Kanonprisen 2010 for musikken til Elias og jakten på havets gull som kom i 2010 og Kanonprisen 2016 for Birkebeinerne.[5][6]

Gaute Storaas er jazzpianisten Vigleik Storaas' eldre bror.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Mors Beste Barn[rediger | rediger kilde]

Andre deltagelser[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 251528[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ kosmorama.no, besøkt 10. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Store norske leksikon om Gaute Storaas
  5. ^ «Nordmann vant filmkomponistpris». NRK.no. 30. april 2011. Besøkt 20. august 2011. 
  6. ^ «Årets Kanonpris-vinnere er kåret». motages.no. 5. april 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  7. ^ ««Kongens nei» stakk av med fire Kanonpriser». nrk.no. 9. mars 2017. Besøkt 4. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]