Gaston de Foix
| Gaston de Foix | |||
|---|---|---|---|
,_by_Philippe_de_Champaigne_-_Palace_of_Versailles.jpg) | |||
| Født | 10. des. 1489 Mazères | ||
| Død | 11. apr. 1512[1] (22 år) Battle of Ravenna | ||
| Beskjeftigelse | Condottiere, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Far | Jean de Foix[2] | ||
| Mor | Marie of Orléans, Viscountess of Narbonne[2] | ||
| Søsken | Germaine av Foix[2] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Duomo di Milano (1512–1513) Chiesa di Santa Marta (1513–1875) Castello Sforzesco (1875–) | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
Gaston de Foix (født 10. desember 1489 i Mazères i Frankrike, død 11. april 1512 ved Ravenna) var en fransk høyadelig hærfører under krigene i Italia ved begynnelsen av 1500-tallet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gaston de Foix var sønn av Jean de Foix (vicomte av Narbonne fra huset Grailly) og hans hustru Marie d'Orléans, den franske kong Ludvig XIIs søster. Hans besteforeldre på farssiden var Gaston IV, greve av Foix, og hans hustru Eleonore, dronning av Navarra. Hans besteforeldre på morssiden var Karl, hertug av Orléans og hans hustru Maria av Kleve.
I 1505 fikk han titlene «hertug av Nemours» og «konge av Navarra».[trenger referanse]
Hærfører[rediger | rediger kilde]
Da Den hellige liga (Pave Julius II, Venezia, Sveits, England, Aragon og keiser Maximilian II) begynte krigen mot Frankrike 1511, fikk han kommandoen over de franske hærene i Italia. Han slo først tilbake 12 000 sveitsere som var kommet ned fra Alpene.[trenger referanse] Samtidig beleiret de spanske og pavelige soldatene Bologna. Byen var nær ved å falle, da Gaston de Foix klarte å komme byen til unnsetning 5. februar 1512. Dette tvang beleirerne til å trekke seg tilbake til Romagna.
Gaston de Foix kunne forlate Bologna, vende tilbake til Lombardia, og gjenerobre byene Brescia og Bergamo, som hadde falt fra franskmennene. Deretter rykket han frem mot Romagna i mars 1512.
Kong Ludvig hadde befalt ham å levere et avgjørende slag, for derved å få slutt på krigen før sveitserne kunne angripe Milano.[trenger referanse] Da Gaston rykket frem, trakk ligaens soldater seg tilbake til Faenza. I mellomtiden viste han seg foran Ravenna i påsken. Dette tvang ligaens hær til å bryte opp fra Faenza for å komme byen til unnsetning. 2. påskedag, den 11. april 1512, møttes de to hærene utenfor Ravenna. Franskmennene seiret i slaget, men Gaston de Foix selv falt under forfølgelsen av de beseirede fiender.
Med ham døde huset Foix ut på mannssiden. Dets besittelser tilfalt det kongelige huset Navarra.
Skulptøren Bambaia har laget hans gravmæle.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Trevor N. Dupuy: Harper Encyclopedia of Military History. HarperCollins, New York 1993, ISBN 0-06-270056-1.
- John Julius Norwich: A History of Venice. Vintage Books, New York 1989, ISBN 0-679-72197-5.
- Frederick Lewis Taylor: The Art of War in Italy, 1494-1529. Greenwood Press, Westport 1973, ISBN 0-8371-5025-6.
- Frederic J. Baumgartner: Louis XII. St.Martin’s Press, New York 1996, ISBN 0-312-12072-9.