Gaston de Foix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gaston de Foix (ca. 1824)

Gaston de Foix (født 1489, død 1512) var en fransk hærfører under krigene i Italia ved begynnelsen av 1500-tallet.

Gaston de Foix var sønn av Jean de Foix og Marie d'Orléans, den franske kong Ludvig XIIs søster. I 1505 fikk han titlene «hertug av Nemours» og «konge av Navarra». Da Den hellige liga (Pave Julius II, Venezia, Sveits, England, Aragon og keiser Maximilian II) begynte krigen mot Frankrike 1511, fikk han kommandoen over de franske hærene i Italia, bare 22 år gammel. Han slo først tilbake 12 000 sveitsere som var kommet ned fra Alpene. Samtidig beleiret de spanske og pavelige soldatene Bologna. Byen var nær ved å falle, da Gaston de Foix klarte å komme byen til unnsetning 5. februar 1512. Dette tvang beleirerne til å trekke seg tilbake til Romagna.

Gaston de Foix kunne forlate Bologna, vende tilbake til Lombardia, og gjenerobre byene Brescia og Bergamo, som hadde falt fra franskmennene. Deretter rykket han frem mot Romagna i mars 1512. Kong Ludvig hadde befalt ham å levere et avgjørende slag, for derved å få slutt på krigen før sveitserne kunne angripe Milano. Da Gaston rykket frem, trakk ligaens soldater seg tilbake til Faenza. I mellomtiden viste han seg foran Ravenna i påsken. Dette tvang ligaens hær til å bryte opp fra Faenza for å komme byen til unnsetning. 2. påskedag, den 11. april 1512 møttes de to hærene utenfor Ravenna. Franskmennene seiret i slaget, men Gaston de Foix selv falt, bare 24 år gammel.

Skulptøren Bambaia har laget hans gravmæle.