Gaston III de Foix-Béarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Gaston Phoebus utenfor slottet i Pau

Gaston III de Foix-Béarn (født 30. april 1331, død 1. august 1391), kalt Phoebus, var en fransk føydalherre i middelalderen.

Gaston III var sønn av Gaston II de Foix-Béarn, greve av Foix-Béarn, og Aliénor de Comminges. Tilnavnet Phoebus (etter den greske solguden Phoibos Apollon) fikk han på grunn av sitt lyse hår. Han var en stridslysten adelsmann, som først støttet kong Filip VI av Frankrike mot engelskmennene, før han forlot Frankrike i 1356 for å kjempe mot de hedenske litauerne. I 1358 vendte han tilbake, og hjalp kongen med å slå ned bondeopprøret (La Jacquerie). I 1382 lot han sin egen sønn fengsle og sulte ihjel i et anfall av sinne. Han skrev et svulstig dikt om jakt, Livre de la chasse.