Garotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Garottering på Filippinene, 1901

En garotte (også stavet garrote og garrotte) er et kvelningsredskap, gjerne bestående av en lenke, et tau eller en vaier som legges rundt halsen på offeret bakfra og strammes. Garotten er brukt som henrettelsesredskap, da normalt med en mekanisme som strammer snoren fremfor stramming for hånd.

I Storbritannia refererer garottering også til en spesiell gruppe ranere, som særlig i det 18. og 19. århundre kvelte sine ofre inntil de mistet bevisstheten, og som så tømte lommene deres. En rekke ofre for dette døde som følge av kvelningen, og i deler av London var slike ran en betydelig trussel mot allmenhetens sikkerhet i perioder.

Henrettelser med garotte[rediger | rediger kilde]

Som henrettelsesmetode er garottering kjent fra Spania, og fra områder som har vært under spansk styre. Garotten som brukes besto opprinnelig av et tau som ble lagt om halsen på den dømte, som satt på en stol, og som så ble strammet ved hjelp av en pinne. På et tidspunkt innførte man en mer mekanisk form for garotte, som bruker et metallbånd som legges rundt halsen og strammes med en skrue. Etterhvert ble det også innført et nytt element, et skarpt blad som ble ført inn i nakken og som da kuttet hovednerven. Dette medførte at døden inntraff noe raskere.

Metoden ble brukt i Spania helt frem til 1974. Det er ikke lenger noen stater som bruker garottering som henrettelsesmetode.

Se også[rediger | rediger kilde]