Gao Gang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gao Gang

Gao Gang (forenklet kinesisk: 高岗, pinyin: Gāo Gǎng, Wade-Giles: Kao Kang; født 25. oktober 1905 i fylket Hengshan i provinsen Shaanxi i Kina, død 17. august 1954) var en kinesisk kommunistisk leder under den kinesiske borgerkrig og de første år av Folkerepublikken Kinas historie. Han ble offer for den første store politiske utrenskningen i Folkerepublikkens historie. Omstendighetener rundt den såkalte Gao Gang-affæren er ennå omdiskutert: Lite kildemateriale er offentlig kjent.

Gao Gang ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1926 og var leder for en kommunistisk geriljabase under den kinesiske borgerkrig.[1] Han var av bondebakgrunn og hadde lav utdannelse – han var neppe særlig lesekyndig.[2][3] Han vant Mao Zedongs tillit, og ble dramatisk forbremmet mot slutten av borgerkrigen og ble leder for partiet, staten og det militære i nordøst-Kina. I 1952 ble han kalt til Beijing for å lede Kinas statsplanleggingskommisjon, der han senere forsøkte å utfordre lederskapet til Liu Shaoqi og Zhou Enlai.[4] Forsøket slo feil og Gao begikk selvmord i august 1954.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Witold Rodzinski: The People's Republic of China: A Concise Political History, New York, 1988, s. 39.
  2. ^ Kenneth Lieberthal: Governing China: From Revolution Through Reform, New York, 1995, s. 96.
  3. ^ Frederick C. Teiwes: Politics At Mao's Court: Gao Gang and Party Factionalism in the Early 1950s, New York, 1990, s. 36-7.
  4. ^ Kenneth Lieberthal: Governing China: From Revolution Through Reform, New York, 1995, s. 97.
  5. ^ Frederick C. Teiwes: Politics At Mao's Court: Gao Gang and Party Factionalism in the Early 1950s, New York, 1990, s. 129.