Gammelfrisisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gammelfrisisk er et vestgermansk språk som ble talt fra det 8. til det 16. århundre i området mellom Rhinen og Weser langs den europeiske nordsjøkysten. Språket ble også talt av frisiske bosettere langs kysten av det sørlige Jylland (idag Nordfrisland), men middelaldertekster fra dette området er ikke bevarte. Språket til innbyggerne i regionen mellom elvene Zuiderzee og Ems er bevart i form av noen få stedsnavn og personnavn. Denne befolkningen var etterkommere av oldtidens frisere, som ble nevnt av den romerske historikeren Tacitus. Gammelfrisisk utviklet seg til middelfrisisk, som ble talt fra det 16. til det 19. århundre.