Gammelegyptisk språk

Gammelegyptisk er det stadium av det egyptiske språk som ble snakket fra rundt 2600 til 2000 f.Kr. i det gamle rike og den første mellomperiode] («den mørke tidsalder»). Pyramidetekstene er den største andelen av litteratur som er dokumentert fra denne fasen av språket. Veggene i gravene til den egyptiske eliten har selvbiografiske skrifter som representerer gammelegyptisk. Et av de særskilte trekkene er tredoblingen av ideogrammer, fonogrammer og determinativer for å indikere flertall. Samlet skiller det seg ikke markant fra mellomegyptisk, språkets klassiske stadium.

Tekstkorpus

Den tekstkorpus bestående av gammelegyptisk inneholder foruten de nevnte pyramidetekstene og de mange biografiene på gravveggene (fra fjerde dynasti), noe bokstaver (fra femte dynasti, juridiske tekster, et arkiv på øya Elefantine (fra sjette dynasti), diverse tekster med representasjoner fra dagliglivet, gravinnskrifter med forespørsler om bevaring av graven, og i tillegg finnes noen kongelige inskripsjoner kommer fra slutten av perioden. Relativt nytt er en viktig kilde bestående av 2000 brev og dokumenter på leirtavler som er datert til sjette dynasti. De befant seg oasebyen Ayn Asil i Dakhlaoasen hvor papyrus tilsynelatende var begrenset og kostbart.

Litteratur

• Schweitzer, Simon D. (2005): Schrift und Sprache der 4. Dynastie. (= MENES, Studien zur Kultur und Sprache der ägyptischen Frühzeit und des Alten Reiches. Bd. 3). Harrassowitz, Wiesbaden, ISBN 3-447-05137-X.
• Loprieno, Antonio (1995): Ancient Egyptian: A Linguistic Introduction, Cambridge University Press, ISBN 0-521-44849-2