Gamma-hydroksysmørsyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strukturell formel til GHB

Gamma-hydroksysmørsyre eller 4-hydroksysmørsyre, norsk betegnelse på GammaHydroksyButyrat (4-hydroxybutanoic acid, GHB). Forekommer naturlig i alle celler i kroppen. Stoffet ble første gang fremstilt i 1960 og er blitt brukt som legemiddel (beroligende og bedøvende). Den kan forekomme som en fargeløs og luktfri væske med salt smak eller som pulver. Som narkotisk stoff doseres den gjerne i bruskorker og fremkaller rus etter en liten halvtime.

Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01340-A, (sak nr. 2012/488), straffesak, anke over dom angående GHB/GBL. Her blir farligheten drøftet.

Utdrag: "Lagmannsretten har konkludert med at "straffenivået for GBL bør ligge mellom hasjisj og heroin, men noe nærmere hasjisj". Jeg er enig i at faremomentene knyttet til overdose kan tale for en slik angivelse av straffenivået. På den annen side er faremomentet ved overdose ved GBL/GHB en annen enn ved for eksempel heroin, og det er i liten grad påvist dødsfall som har sin hovedårsak i bruk av GBL/GHB.

Jeg viser også til at i en artikkel fra november 2010, inntatt i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, Volume 376, Issue 9752, Pages 1558 - 1565, 6 November 2012 er faregraden ved GHB og cannabis så godt som likestilt. Sivilingeniør Bønes og overlege Aamo uttaler at artikkelen gir "en svært god og nyansert framstilling av de mest aktuelle faktorer som vanligvis benyttes i forbindelse med etablering og opprettholdelse av kontroll og restriksjoner av illegale stoffer og skadelig bruk av legale stoffer"

GHB[rediger | rediger kilde]

GHB, ofte feilaktig kalt flytende ecstasy, er en forkortelse for det syntetiske stoffet og rusmiddelet gammahydroksybutyrat. GHB regnes som moderat skadelig etter vitenskapelige tester, og har skadevirkninger som er sammenlinbare med MDMA og poppers. De fleste skadene av stoffet kommer fra overdoseringer, ettersom det er meget vanskelig å beregne rett dosering. Det er vanskelig å behandle tilfeller av GHB-overdose, da det ikke finnes noen motgift.

GHB ble framstilt som et bedøvelsesmiddel i 50-årene. GHB blir i dag illegalt framstilt og omsatt som tabletter, i pulverform eller flytende på små flasker. Det siste alternativet er mest vanlig. GHB blir også solgt som medisin på resept under merkenavnet Xyrem.

http://www.felleskatalogen.no/medisin/xyrem-ucb-565556

Små doser GHB gir en oppkvikkende rus: Man føler seg våken og kunstig pigg og opplagt. Større mengder kan gi en bedøvende og sløvende effekt, eventuelt koma. Virkningen kommer etter 5–20 minutter og kan vare i halvannen til tre timer. Enkelte kan bli hissige og aggressive under rus. Selv små doser kan føre til svimmelhet, snøvling, hodepine, kramper og lavere blodtrykk. GHB er spesielt farlig når det brukes sammen med alkohol. Langtidsbruk av GHB kan føre til leverskader, nyreskader, psykiske problemer og depresjoner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]