Gamle Asker kirke
| Gamle Asker kirke | |||
|---|---|---|---|
 Gamle Asker kirke. Illustrasjon av Peter Frederik Wergmann fra boken Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen (1836). | |||
| Område | Asker (2020–) Asker (1837–2019) Asker prestegjeld (–1837) | ||
| Bispedømme | Oslo bispedømme (1070–1537) Oslo bispedømme (1537–1878) | ||
| Beliggenhet | |||
 Gamle Asker kirke 59°50′36″N 10°26′12″Ø | |||
Gamle Asker kirke var en steinkirke i romansk stil oppført på 1100-tallet, opprinnelig dedisert til Maria og helgenene Fabian og Sebastian. Kirken lå i Asker, der Asker kirke ligger i dag, og skal ha avløst en enda eldre trekirke på samme sted.[1]
Opprinnelig utforming og endringer[rediger | rediger kilde]
Gamle Asker kirke hadde et rektangulært skip og lavere og smalere, rett avsluttet kor. Disse bygningsledd må ha beholdt sin opprinnelige form, men er blitt reparert og har fått tilføyelser. Allerede 1377 ble det gjennomført en stor reparasjon, og kirkeregnskapene fra 1620-årene forteller om omfattende reparasjonsarbeider.
I 1705 ble det bygd et muret sakristi med overhvelvet gravkammer i kjelleren, øst for koret. Koret hadde ett og skipet to sydvendte vinduer. Både skip og kor hadde sydportal, og skipet hadde vestportal med våpenhus foran. En takrytter med høy hjelm satt midt på skipets møne. Gavlene var murt til mønet.
I 1836 beskrev Peter Frederik Wergmann kirken som følger:[2]
Kirken er simpel, men ganske rummelig. Dens Ydre er ret pynteligt, og faaer Anseelse ved dens høie Taarnspiir. Den har et lyst og smukt Sakristi. Dens Tag er nu tegllagt, men var før tækket med Bly.
Kirken kjennes fra foto og tegninger fra 1800-årene, og omrisset av den er lagt inn på planen over kirkegården fra 1860. Ifølge denne var skipet ca. 17,35 m langt og ca. 12,5 m bredt, koret ca. 6,5 m langt og ca. 8 m bredt, sakristiet ca. 5,2 m langt og ca. 6,2 m bredt og våpenhuset i vest ca. 3,8 m langt og ca. 4,6 m bredt.[3]
Brannen i 1878[rediger | rediger kilde]
Kirken brant i 1878. Mye av inventaret ble reddet ut, blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715. Altertavlen fremstiller nattverden, og er malt av Lars Sivertsen.[3]
Kirken var kraftig skadet, og da den gamle kirken lenge hadde vært for liten for befolkningen i bygda ble det besluttet å rive ruinene. Den nye kirken sto ferdig året etter. Nye Asker kirke er en langt større langkirke i nygotisk stil, bygd i tegl.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mamen, Hans Christen (1979). Kirke og menighet i Asker : ved Asker kirkes hundreårsjubileum. ISBN 8299060206.
- ^ Peter Frederik Wergmann (1836). Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen. s. 31.
- ^ a b c «Asker kirke». www.norgeskirker.no. Besøkt 13. april 2022.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Biskop Eystein Aslaksson (1400). Biskop Eysteins jordebog – Fortegnelse over det geistelige gods i Oslo bispedømme. Oslo bispedømme. s. 111. [Denne utgaven av H. J. Huitfelt, Christiania 1873]
- Biskop Jens Nilssøn (1598). Register paa alle sogner, hoffuidkircker oc annexer i Oslo oc Hammers sticter. Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597. Oslo bispedømme. s. 3. [Denne utgaven av Yngvar Nielsen, Kristiania 1885]
- Peter Frederik Wergmann (1836). Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen. Paa forfatterens forlag, trykt hos Ludvig Risum. s. 31.
- Hans Christen Mamen (1954). Asker kirke : ved 75-års jubileet. Asker Menighetsråd.
- Hans Christen Mamen (1965). Askers historie. Asker skolestyre. s. 34–47.
- Hans Christen Mamen (1968). Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen. Asker og Bærum historielag.
- Hans Christen Mamen (1979). Kirke og menighet i Asker : ved Asker kirkes hundreårsjubileum. Asker menighetsråd. ISBN 8299060206.
- Liv Marthinsen (1983). Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget. s. 102–111. ISBN 8200063445.
- Lars Thue (1984). Asker 1840–1980. Universitetsforlaget. s. 140. ISBN 8200063453.