Gallmygg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gallmygg

Vitenskapelig(e) navn:	Cecidomyiidae
Norsk(e) navn:	gallmygg
Hører til:	mygg, tovinger, vingede insekter
Antall arter:	ca. 5 000 i verden ca. 100 arter i Norge
Habitat:	på land; i hager, skog og mark, fra lavlandet og helt i fjellet
Utbredelse:	alle verdensdeler
Delgrupper:	Cecidomyiinae Lestremiinae Porricondylinae

Gallmygg (Cecidomyiidae) er en gruppe (familie) av myggene (Nematocera), som sammen med fluene, utgjør tovingene (Diptera). De er fra 1 mm. til ca. 8 mm., men de fleste er omtrent 4 mm. Navnet kommer av at noen arter har larver som forårsaker galler på planter. Det er 100 arter i Norge. I verden er det ca. 5 000 arter.

[rediger] Utseende

Kroppen har nokså bløt hud. Gallmygg er litt lik vintermygg eller et lite stankelbein, men skiller seg fra disse ved at de på toppen av brystet (dorsalt) ikke har den V-formede furen som vintermygg og mygghank / stankelbein har. Fargen er lys gul, grønn eller brun. Beina er lange og tynne.

Vingene har bare noen få årer, tre eller fire, som når til butte vingekanten. Disse få reduserte årene er uten greiner og er de fire årene en insektvinge alltid har, costa, radial, media og cubitus. Vingene er gjennomskinnelige med små fine hår.

Fasettøynene dekker det meste av hodet og støter sammen (sammenvokst) på toppen av hodet. Antennene er trådformede, lange og består av dråpeformede ledd med noen lange hårbørster fra hvert ledd. De to første leddene (nærmest hodet) er kortere og det aller første leddet er større enn de andre. Det er mellom 6 og 30 ledd.

[rediger] Levevis

De fleste arter lever ved steder i skog og mark der plantene, de lever i som larver, finnes. De voksne gallmyggene kan være vanskelige å bestemme til art, men vertsplanten er ofte unik for hver art, derfor kan gallene brukes til artsbestemmelse. Noen arter kan bare bestemmes ut ifra formen på gallene eller vertsplanten.

Gallmygg er ufarlig og stikker ikke, slik som stikkemygg, eller biter som knott. Men noen arter er skadedyr på planter, i hager og i landbruket.

Hunnen legger eggene på kulturplanter og larvene kan gjøre stor skade. Ofte legges eggene tidlig om våren i blomsterknopper. Larvene forårsaker at plantene danner en galle, og er derfor et skadedyr i hager og landbruk. Noen arter legger egg utenpå planten, i planterester eller i fuktig jord, og larvene lever ikke bare av planter men også av andre smådyr som bladlus og midd.

Overvintringen skjer for mange arter som larve i gallen selv om planten visner og dør. Gallmygg gjennomgår en fullstendig forvandling, og om våren forpupper den seg, og klekkes en tid senere.

[rediger] Galler

Galler er misdannelse ofte formet som en oppsvulming av en plantedel, f.eks. en knopp eller et blad. Dette kan være forårsaket av mekanisk eller kjemisk påvirkning, og den som lager gallen kan være et insekt, en midd, en nematode, en bakterie eller en sopp.

[rediger] Generelt om mygg

Mygg tilhører tovingene, de har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer. Mygg kan bare skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn 4 ledd og være av typen tråformede, der leddene er mer eller mindre like store. (vanskelig å se, kan kreve forstørrelse). Mygg har ofte litt mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere kropp enn fluer. Men det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos Gjødselmyggene og Knotten. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling.