Galina Ustvolskaja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Galina Ivanovna Ustvolskaja, også Oustvolskaja (russisk Гали́на Ива́новна Уство́льская; født 17. juni 1919 i Petrograd (dagens St. Petersburg), død 22. desember 2006 i St. Petersburg) var en russisk komponist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Ustvolskaja studerte fra 1937 til 1947 hos Dmitrij Sjostakovitsj ved konservatoriet i Leningrad, hvor hun fra 1948 selv ga komposisjonsundervisning. Ved siden av Sofia Gubaidulina regnes hun som Russlands mest betydelige kvinnelige komponist.

Som modernist fikk hun få anledninger til offentlige forestillinger; inntil 1968 ble ingen av verkene hennes framført annet enn patriotiske stykker som var skrevet for offentlige anledninger. Fram til Sovjetunionens fall ble bare fiolinsonaten fra 1952 spilt med noen regelmessighet, men senere har musikken hennes i økende grad blitt framført i vest.

Stil[rediger | rediger kilde]

Ustvolskaja utviklet sin egen helt spesielle stil som hun selv beskrev slik: «Det finnes overhode ingen link mellom min musikk og musikken til noen annen komponist, levende eller død». Et særtrekk ved musikken hennes er bruken av gjentatte, homofone lydblokker, som fikk den nederlandske kritikeren Elmer Schönberger til å kalle henne "the lady with the hammer". Hun anvendte også uvanlige instrumentkombinasjoner, som åtte kontrabasser, piano og slagverk i Komposisjon nr. 2) og en utstrakt bruk av ekstrem dynamikk (som i piano sonate nr. 6). Videre tok hun i bruk instrumentgrupper for å framstille tone clusters og hun kunne bruke piano eller slagverk for banke ut en jevn uforanderlig rymten – i alle sine anerkjente verk bruker hun enten piano eller slagverk, i mange brukte hun begge.

Galina Ustvolskajas musikk er ikke «avantgarde» i vanlige forstand og ble derfor ikke åpent sensurert i Sovjetunionen. Hun ble likevel anklaget for være uvillig til å kommunisere, for å være «snever» og «sta». Det er bare relativt nylig at hennes kritikere har begynt å forstå at disse antatte svakhetene faktisk er det som gir musikken hennes særpreg. Komponisten Boris Tishchenko sammenlignet «sneverheten» i musikken hennes med et konsentrert laserstråle som er i stand til å skjære i metall.

Verk[rediger | rediger kilde]

Klaver solo[rediger | rediger kilde]

  • 1. sonate (1947)
  • 2. sonate (1949)
  • 3. sonate (1952)
  • Tolv preludier (1953)
  • 4. sonate (1957)
  • 5. sonate (1986)
  • 6. sonate (1988)

Duoer og trioer[rediger | rediger kilde]

  • Trio for klarinetter, fioliner og klaver (1949)
  • Sonate for fiolin og klaver (1952)
  • Stor duo for cello og klaver (1959)
  • Duett for fiolin og klaver (1964)

Ensemble[rediger | rediger kilde]

  • Oktett for 2 oboer, 4 fioliner, pauker og klaver
  • Komposisjon nr.1 for piccolofløyte, tuba og klaver (1970/71) «Dona nobis pacem»
  • Komposisjon nr.2 for 8 kontrabasser, slagverk og klaver (1972/73) «Dies irae»
  • Komposisjon nr.3 for 4 fløyter, 4 fagotter og klaver (1974/75) «Benedictus, qui venit»

Orkesterverk[rediger | rediger kilde]

  • Konsert for klaver, pauker og strykekorkester (1946)
  • 1. symfoni (1955)
  • 2. symfoni (1979) «Wahre, ewige Seligkeit»
  • 3. symfoni (1983) «Jesus, Messias, errette uns»
  • 4. symfoni (1986) «Gebet»
  • 5. symfoni (1990) «Amen»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]