Galgeberg (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′27″N 10°46′46″Ø

Galgeberg
Galgeberg
Galgeberg 3
Basisdata
Navn Galgeberg (13)
Strøk Galgeberg
Bydel Gamle Oslo
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navnebakgrunn Berget der Oslos gamle rettersted var
Tilstøtende Åkebergveien, Jordalgata, Dalehaugen, St. Halvards gate, Agdergata

Gabels gate (Oslo)
Galgeberg
Gamle Brenna vei

Galgeberg (1-3, 2[1]) er en gate og et boligstrøk i Oslo, mellom Vålerenga og Gamlebyen. Lokal uttale er /gæɫjəbær/.

Gata[rediger | rediger kilde]

Gata er den korte fortsettelsen av Åkebergveien fra krysset i rundkjøring med Normannsgata og Jordalgata, fram til St. Halvards gate.

Plassen[rediger | rediger kilde]

I middelalderen het plassen Martestokker og var stedet for offentlige henrettelser, galgen, steile og hjul og for gapestokk. Den gang var dette en viktig del av veinettet ut av Oslo nordover, ettersom veien ved Galgeberg delte seg i tre. Gangveien Justiskroken ligger i traseen til den vestligste veien, mens dagens trasé gjennom Galgebergkrysset og opp mot starten av Strømsveien ligger der den østligste gikk. Denne veien fikk navnet plankeveien på slutten av 1700-tallet og 1800-tallet, på grunn av den store planketrafikken til havna i Christiania.

Ved Martestokker var det kamper mellom kong Sverre Sigurdsson og baglerne, og det var her hertug Skule Bårdsson samlet troppene før slaget mot kong Håkon Håkonsson i 1240.

Mesteparten av galgeberget er sprengt bort. Selve galgen skal ha stått der gårdsplassen i det store boligkomplekset Galgeberg 3 på nordsiden ligger. Siste gang Galgeberg ble brukt som rettersted, var da løsarbeideren Anders Flatebydalen ble halshogd der for drapet på tjenestedrengen Gunder Gjestang utenfor Enebakk. Gjestang hadde hatt to hundre daler på seg som tilhørte hans matmor; Flatebydalen drepte ham ved å slå en jerngryte i hodet på ham, og tok pengene. – I dag markerer en flaggstang retterstedet. Lørdag 14. oktober 1815 gikk Flatebydalen fra Akershus festning til Galgeberg, der skarpretteren i Akershus stift, Anton Lædel, ventet. Fem år var gått siden Lædel sist hadde brukt øksen, men han klarte å skille Flatebydalens hode fra kroppen med ett hogg. Hodet ble deretter satt på stake. Under utgravninger på Galgeberg på 1930-tallet fant man en hodeskalle med en tolv tommers spiker igjennom, og en mynt i munnen, riktignok en gammel dansk en som ikke lenger var gangbar mynt da Flatebydalen døde.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Gatenavn». Oslo kommune. Besøkt 28. juni 2014. 
  2. ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 13-27), forlaget Schibsted, Oslo 2009, 978-82-516-2720-7

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Oslo Byleksikon. Oslo, 2000.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]